Måned: april 2014

[Land of the brave vegans]

2

Hva er verre enn å være forkjølet, mangle smakssans og energi? Å være forkjølet, mangle smakssans og energi i en by der det bugner av vegetarmat og danseklasser. Jeg hadde liksom tenkt å spise på meg de kiloene jeg spydde av meg i Trondheim, samt danse til føttene faller av, men så BAM! forkjølet. I det minste har jeg Netflix, og amerikanske Netflix har American Horror Story og et solid knippe lesbefilmer. Litt trøst skal man ha her man ligger i en kingsize-seng i englenes by med rennende nese og klamme føtter. Heldigvis er jeg på bedringens vei etter at jeg stakk innom Whole Foods i går og hamstret ting som ville vært reseptbelagt i Norge. God bless America.

Flyturen fra Gardermoen til LAX via Heathrow (hei, hei, Pret A Manger, jeg har savnet deg!) gikk knirkefritt, spesielt takket være underholdningen de hadde på flyet; The Butler og den andre Hobbit-filmen. Køen etter at vi gikk av flyet, varte bare et par århundrer, men vi alle slapp inn i landet etter at de tok fra meg en banan. Frukt er farlige greier.

Vi bor i et digert og fantastisk leilighetskompleks der man trenger kart og kompass for å finne frem. Senga mi og dyna er faktisk så digre at jeg nesten trenger kart og kompass her også. Første gang jeg skulle på tur alene, ble jeg først kjørt til Trader Joe’s. Jeg hadde gardert meg med GPS på mobilen og veianvisning fra TJ til «hjemme». Men etter at jeg var ferdig med å plyndre butikken, oppdaget jeg at det var en helt annen TJ jeg ble kjørt til. Litt Lars Monsen-øyeblikk der da jeg prøvde å lokalisere hvor jeg egentlig befant meg og hvordan jeg skulle komme meg hjem. Det ble til at jeg drasset med meg all maten via en diger omvei fra Universal Studios ned til Hollywood Boulevard for å ta buss oppover til Burham Boulevard. Tok meg bare litt over en time, den delen av hjemreisen. Så gikk jeg meg vill inne på komplekset. Heldigvis fant jeg to søte jenter som viste meg veien gjennom labyrinten!

Søndag gikk vi turistberserk. Vi startet dagen med frokost på Mel’s Diner, en herlig 50-talls restaurant. Så gikk vi tur langs Hollywood Boulevard. Jeg fant Backstreet Boys!

Det er ikke bare jeg som mangler retningssans, vi brukte en del tid på å finne frem til utsikten til Hollywood-skiltet. Selfies, seff. De fine brillene måtte jeg låne av den ene tolken vår, slik at jeg ikke skulle se så sint ut på bildet på grunn av sola, haha.

Til slutt reiste vi ut til Santa Monica og shoppet litt. Jeg fant en vegansk restaurant som hadde den beste jordbærmilkshaken jeg noensinne har smakt. Menyen gjorde øynene mine store og våte. Jeg kunne flyttet hit bare for maten. Og jentene. Jentene her er veldig pene, har jeg oppdaget etter å ha lekt meg litt med Tinder. Fin-fin app, dere!

Bildet over viser bare en brøkdel av det jeg drasset med meg fra Trader Joe’s. Jeg hjerte Trader Joe’s.

Jeg hjerte Whole Foods også. Dette er bare ett av mange kjøleskap proppet fullt med vegetariske produkter. Hvorfor har vi ikke Whole Foods i Norge, nærmere bestemt i mitt nabolag? Hmf.

Nå skal jeg se et par episoder av American Horror Story mens jeg snyter bort en middels stor regnskog (neida, dette tørkepapiret er laget av resirkulert papir) og forkjølelsespillen utretter mirakler.

[World of Christcraft]

0

Oppdatering 8. mai 2014, kl. 23.28: Denne saken med Jehovas vitner og tegnspråktolker som ifølge rykter skal ha brutt taushetsplikten for å gi sekten lister over døve de kan oppsøke, tok plutselig av da jeg tidligere i dag postet en etterlysning i en Facebook-gruppe for tegnspråkbrukere etter andres erfaring med Jehovas vitner. Tolketjenesten er i gang med undersøkelser for å avklare hvorvidt det er hold i disse ryktene eller ikke. Med tanke på at det er rykter det dreier seg om, er det positivt for alle parter, spesielt tegnspråktolkene, å få lagt ryktene død og uskylden gjenopprettet. Det er dog andre sider ved denne saken jeg ønsker å følge opp nærmere, blant annet ytringsfrihet og personvern. Enn så lenge vil jeg ha avklart at jeg ikke anklager enkeltpersoner eller ønsker å spre ryktet videre. Jeg har lagt til et par endringer i klammer nederst i dette innlegget da den originale beskjeden kan tolkes feil.

Jeg har fått idé til et dataspill.

Det store målet med spillet er å komme inn i Himmelen. Det er bare 144 000 sjeler som slipper inn gjennom perleporten, og konkurransen er hard. For å bli en av de heldige 144 000 gjelder det å omvende flest mulig mennesker som fotsoldat i Jesus Himmelske Hær. Poeng fordeles slik: 500 poeng per bibelsitat du lærer deg utenat, 2500 poeng per person du omvender, 5000 poeng per person som melder seg inn i sekten din etter omvendelse, opptil 1000 bonuspoeng for å motstå fristelser og utuktige handlinger eller antall bibler/pamfletter du klarer å dele ut. Med andre ord, jo flere mennesker du klarer å omvende og verve, jo større sjanse er det for at du kommer til Himmelen! Men hvis du ikke gjør det godt nok, havner du i Helvete.

Først blir du født, så må du manøvere deg gjennom Nivå 1: Barndom, der du må samle krusifikser, som fungerer som nøkler for å åpne opp bibler du finner plassert på forskjellige steder i hjemmet ditt. I disse biblene finner du viktige tekster. Disse tekstene må du pugge, for på slutten av nivået kommer det en quiz som du må bestå for å komme videre til neste nivå.

Nivå 2: Ungdomstid. På dette nivået kan du bevege deg rundt i ditt nabolag og oppsøke Menigheten, der du kan treffe andre spillere og utveksle spilletips, råd og bibelsitater. Alle spillerne kan også lære hverandre nyttige triks, som tungetale og håndpåleggelse. Overalt i nabolaget dukker det opp syndige følelser og fristelser. Lær deg å gjenkjenne disse og bekjemp dem ved å kaste pamfletter på dem, pow-pow! Hvis du går tom for pamfletter eller tappes for tro, kan du gå til Menigheten for å lade opp. Pass på at du ikke går helt tom for energi, for da dukker Satan opp og tar deg ned til evig pinsel i Helvete. Heldigvis kan du ta lagre spillet underveis i tilfelle dette skjer, slik at du slipper å begynne helt fra begynnelsen. Nivået er gjennomført når du har bekjempet 50 forskjellige følelser og fristelser, bonuspoeng hvis du klarer enda flere!

Nivå 3: Voksenliv. Verden åpner seg for deg, alt du har lært i Barndommen og Ungdomstiden kommer til stor nytte nå, og du er bevæpnet med både bibler og pamfletter når du skal omvende fortapte sjeler. På dette nivået dukker det opp flere spennende tidsutfordringer som du kan gjennomføre for å samle bonuspoeng, blant annet ringe på så mange dører eller dele ut så mange pamfletter som mulig på 90 sekunder. Du får også bryne deg på en stor utfordring som går ut på å omvende homoseksuelle ved hjelp av bønn, her kan du få opptil 8000 bonuspoeng for hver homoseksuell som blir helbredet! Husk å lagre spillet underveis og gå til Menigheten om energinivået blir lavt, slik at du unngår å bli overfalt og sodomittert og dermed sendt til Helvete.

Nivå 4: Døden. Gratulerer, du har nå levd et helt liv og kjempet tappert for å være en god fotsoldat for Jesus Himmelske Hær. Nå er det bare å ligge i graven til Dommedagen kommer og da blir det avgjort om du fortjener en plass i Himmelen. Beregn noe ventetid til denne ekspansjonspakken kommer, fra 10 år til 4 milliarder år, avhengig av hva som blir forutsagt av fremtidige profeter.

Dette kan bli den neste World of Warcraft!

PS: Kjære Jehovas vitner, dere synes kanskje verden er umoralsk men når en eller flere av deres medlemmer jobber som tegnspråktolker, så har de taushetsplikt. Det at disse tolkene, ifølge foruroligende mange rykter de siste årene, skal ha gitt sekten lister over hvor døve brukere bor slik [Disse ryktene er hverken bekreftet eller avkreftet pr. 8. mai 2014] at dere kan oppsøke adressene og spørre etter «den døve som bor her», er umoralsk og ulovlig. Slutt med den slags stalking, ellers er det gode sjanser for at dere havner i helvete sjæl. [Ikke ta denne trusselen  alvorlig, tross alt er jeg ateist og tror ikke på et helvete. Satire, sjø.]

[I’m a slave 4 u]

0

Jeg som har klart meg fint uten TV i flere år og har et internett-fritt hjem. Så møtte jeg Netflix. Netflix var min beste venn da jeg lå medtatt på en hotellseng i Trondheim og spydde i timevis, og nå som jeg har oppdaget at jeg kan strømme Doctor Who, Buffy og Friends, er det så jeg vurdere å skaffe meg internett hjemme. Kanskje.

Siden sist:
– Vi bodde på Rock City-hotellet i Namsos. Rommet var flott og senga den beste jeg har ligget i på hele turneen. Og så badekar da.

– Etter Namsos hadde vi frihelg. Jeg tilbrakte den hos faren min i Lierne. Fikk endelig lest ut Anna Karenina og kost masse med både katt og hunder.

– På veien til Trondheim etter frihelgen begynte magen å gjøre opprør. Det endte med at jeg lå til sengs og spydde hele mandag. Tirsdag dyttet jeg i meg næring så best som jeg kunne slik at jeg skulle komme meg gjennom kveldens forestilling i Olavshallen uten å besvime. Mission: Complete. Så var det bare å sjekke inn på nattoget til Oslo (sovekupé! ♥♥♥). Jeg sov så godt at konduktøren måtte vekke meg, et kvarter etter at vi ankom Oslo. Heretter skal jeg alltid ha sovekupé hvis jeg skal reise med nattog.

– Mitt første ordentlige måltid siden mandag morgen inntok jeg hos Godt Brød. Cirka det beste jeg har spist noensinne. Matvrak som jeg er synes jeg det er helt tragisk at jeg var i Trondheim i hele to dager uten å ha appetitt til å stikke innom Persilleriet, Sjokoladebutikken eller frokostsalen på hotellet… Meh.

– Jeg var i Operaen og så Alveberg på drømt hav. Fantastisk forestilling!

– Etter forestillingen i Larvik fant jeg en kebabsjappe som hadde vegetarkebab. Det viste seg å være pitabrød fylt med hundre opphakket kinakål, toppet med et par skiver agurk, en tomat i båt, mais og et tjukt lag majones. Vurderer å sende dem noen falafel-oppskrifter.

– Denne uken har jeg vært hjemme i gode, gamle Oslo, og jobbet med å oversette Sjalusi til amerikansk tegnspråk og gjort klar til avreise. Forhåpentlig skuffer ikke LA oss værmessig, jeg er veldig klar for sommertemperatur og sol!

– Jeg har endelig lært meg hvordan jeg fikser dette med skatt for enkeltpersonforetak. Litt, i hvert fall. Nok til å døyve den verste skjemaskrekken og komme meg over min barndomsangst for voksenlivet.