Måned: desember 2011

[Samtaler og bilder]

0

Mamma og jeg på t-banen for en stund siden:
Jeg: (vifter med et nøkkelknippe) Vet du hva dette er?
Mamma: Hva da?
Jeg: Nøklene til Teater Manu!
Mamma: Pøh, jeg har nøkler til ARK Bokhandel i veska!
Jeg: -____-

 

Mamma og jeg i dag:
Mamma: Er du klar for morgendagen?
Jeg: Ja!
Mamma: Klar for tannlegetimen?
Jeg: Å, den…

Mens jeg venter på at soverommet skal bli varmt nok til leggetid, får jeg vise dere noen mobilbilder og fortelle litt om helgen min:


Fredag morgen var en slik morgen som får en til å bryte ut i høylytt sang i beste Oklahoma!-stil. Oh, what a beautiful mornin’/Oh, what a beautiful day./I’ve got a beautiful feelin’/Everything’s goin’ my way.


Fredag kveld hadde jeg eksamensforestilling som markerte slutten på en femukers prosess med manusanalyse; «Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk», som er et veldig nytt samarbeidsprosjekt mellom Teater Manu og KHiO. Vi var fire studenter som jobbet med stykket Sukkerbrød og kaviar (orig. Birdbath) av Leonard Melfi. Veldig lærerikt! Teatersjefen for Manu sa at hun ble trukket inn i handlingen, og at vi alle gjorde en fantastisk bra jobb på scenen. Deretter fikk jeg roser og vitnemål. Yeey!


Lørdag kveld var det festmiddag i anledning Teater Manus tiårsjubileum. God mat, mange taler, fantastisk dessert og kake. Jeg danset med teatersjefen for det franske tegnspråkteater, og traff mange andre interessante mennesker, både vanlige og fra teatermiljøet.


Et abstrakt bilde med tittelen: «Sjokoladeiskrem til søndagsfrokost»
Jeg er veldig dyp.


Det ble en tur til Galleri Ramfjord for litt åndelig, kunstnerisk føde. Jeg dro først og fremst for å se maleriene til Alexei Svetlov, en døv kunstner som stod for de fantastiske maleriene i foajeen hos Teater Manu, men det var mange andre dyktige og spennende kunstnere som stilte ut i galleriet også. Juleutstillingen varer til 23. desember, og jeg anbefaler alle å ta en tur innom!
Bildet over viser en av ulvene i Gråbeinflokken, en kunstinstallasjon av Ellen Bang, utlånt av Universitetet i Bergen.


Mellom galleribesøk og bursdagsfeiring ble det en lang spasertur gjennom St. Hanshaugen, til Ullevål sykehus via noen ukjente omveier, og forbi en kirkegård og den gamle barnehagen min mot målet. Det var smått fare for å sovne over sjokoladekaken etter den lange turen.

[Filmfredag – The Fifth Element]

5

Korben Dallas: What’s your name?
Leeloo: Leeloo Minai Lekarariba-Laminai-Tchai Ekbat De Sebat.
Korben Dallas: Good. That… that whole thing’s your name, huh? Do you have, uh… a shorter name?
Leeloo: Leeloo.

Hvordan kan man beskrive denne filmen? Science fiction action med en god dæsj humor og mote (Jean-Paul Gaultier designet over 900 kostymer til denne filmen). Første gangen jeg så denne filmen, tenkte jeg ikke annet enn «Awesome!» annethvert minutt, enten det var på grunn av en smart replikk, et fantastisk kostyme eller handlingen. Eller den onde og hysterisk komiske skurken Zorg, spilt av Gary Oldman.

Kort fortalt: Den absolutte ondskap prøver å utrydde livet på Jorden, og den humanoide kvinnen Leeloo (Milla Jovovich) er den eneste som kan redde verden. Ved en tilfeldighet havner hun i taxien til Korben Dallas (Bruce Willis), en sjåfør med et heller frynsete rykte og et opprørsk forhold overfor myndighetspersoner. Dallas blir med på heisaturen som skal sette en hinder for skurkenes planer, og det bygger seg opp til en nervepirrende slutt når de har to minutter på seg til å stoppe Jordens undergang, men hva er det ultimate supervåpenet som skal sørge for en lykkelig slutt for vår heltinne og helt?

[Årets julegave]

0

Jeg skulle bare en liten tur innom tannlegekontoret for å «låne» en gammel lefse av et Se&Hør som skal rives i stykker på scenen i morgen kveld. Før jeg visste ordet av det, satt jeg i tannlegestolen mens en blond tannlege tittet på den bakerste delen av munnen min og sa bestemt: «Den tannen må ut før jul!»

Ikke nok med det; et par røntgenbilder senere viste det seg at det ikke er én visdomstann som må ut snarest mulig, men TO! Den øverste er heldigvis lett tilgjengelig og kan trekkes ut på 1-2-3 neste uke (jeg fikk tilbud om å trekke den allerede i dag, men jeg hadde dårlig tid og fikk dessuten flashback til den gangen i 4. klasse da jeg gikk til skoletannlegen for en impulssjekk av en vond tann og gikk ut igjen med en tann mindre). Den andre… Den ligger godt gjemt under tannkjøttet, og har kost seg med å dytte til nabotannen og lage et praktisk matlager for Karius og Baktus. Vet dere hva det betyr? Først operasjon for å røske ut den jævelen, deretter nokså sannsynligvis rotfylling for å fylle igjen Karius og Baktus’ spiskammer.

Nå må det nevnes at det egentlig ikke er selve tanntrekkingen og -operasjonen jeg med gru ser frem til. Jeg har i flere år forsont meg med tanken på at visdomstennene ikke kommer til å følge meg til graven. Hva gruer jeg meg mest til, da? Premedisineringen før operasjonen. Jeg, avholdspiken som blir rusa av en halv Ibux og ikke inntar noe sterkere enn søt te til hverdags, skal liksom knaske piller som er merket med rød trekant og advarsel mot å kjøre ved inntak? Det blir litt av en trip.

Jeg håper jeg tar storgevinst i Flax-kalenderen for å veie opp for dette.