She was passing by,
not noticing the world.
As she tried to reach herself,
she was passing by
in a slow hurry
and she faded.
Måned: mars 2008
[Barnehjem og andre planer]
1Jeg var på kino med Emma ikveld. Vi så The Orphanage. Jeg er ikke lettskremt. Jeg har sett en million skrekkfilm uten å ha blitt særlig skremt. Denne filmen skremte meg halvt i hjel og fikk meg til å tenke «Nei, nei, nei, jeg vil ikke se meeeeer!»
Guri.
Samtidig var filmen trist. Den er inspirert av Peter Pan: «Hvis du skreller bort lagene av det eventyrlige og fantastiske i Disneys versjon og går til kjernen av historien, handler det egentlig om døden.» (Dagbladets anmeldelse)
Guffent.
Foto-Linn og Marte vil at jeg skal komme og være vulgær med dem ikveld også, men jeg skal tilbringe litt kvalitetstid med senga, dyna og en bok («… enten Peter Pan eller Ultimate Lesbian Erotica.» Og der fikk de litt vulgær light fra meg ikveld likevel, håhå.)
Imorgen skal jeg trene litt. Jeg har tenkt å bestille en treningsveiledningstime etter påske, for jeg vil ha et nytt treningsprogram som inneholder mindre apparat og mer frivekt. Pumpe muskler, yeah!
Skal sitte litt på skolen imorgen også (Hører vi «yeah!»? Næh.) og redigere flere bilder før jeg skal feste med Foto-Linn og Marte igjen. De har planer om helvetesfylla med påfølgende besøk i Tekniske Museum på onsdag. Håhå. Det blir moro.
Men nuh; kvalitetstid med senga!
Gotcha!
2Fra ingensteds til ingenting
0
[Prikk prikk, prikk]
0Litt mye MMS i dagboka i det siste, ser jeg. Jeg er treig, men jeg prøvde iallefall å sende inn kule bilder. (MMS = enjoydiary.net/Ithil)
Akkurat nå sitter jeg på skolen (hvor ellers?) og later som om jeg er litt student. Har hundreogørten bilder som jeg skal se gjennom og redigere. Hurra. Men først, en liten oppdatering av hva jeg har gjort i det siste:
Onsdag:
-Fotografering i studio. High key/low key = tøft.
-Iskaldt studio + glovarmt studio = forsøhla Anne-Line
Torsdag:
-Gjensyn med studio.
-Daff og forsøhla.
Fredag:
-Sov bort halve dagen.
-Fremdeles litt forsøhla.
-Middag hos mamma. Jeg lagde vegetartandoori.
-Første Nytt på Nytt siden ca. ifjor.
Lørdag:
-Sov bort halve dagen igjen.
-På Elsker.
-Middag med jentene på HRC (Martine! Vi savnet deg!)
-Kjøpte to nye topper hos H&M.
Søndag:
-Sov bort store deler av dagen.
–Finding Neverland.
-Foto- og karmatur. Jeg fant Helge på gata, ga ham litt penger og en kakao.
-Sitte på kino og holde Foto-Linn med selskap.
-Vulgær på Garage (Linn, Marte og jeg. Håhå.)
-Pizza halv fem.
Idag:
-Iskremfrokost med pusekatter.
-Audiopedagog.
-Kanskje kino?
[Konklusjon]
2Jeg har ikke jetlag, faktisk. Det hjalp å dra rett til jazzen og deretter på tebesøk hos Foto-Linn igår. Jeg slet meg selv ut så mye at jeg sluknet da jeg la meg i natt. Idag morges tvang jeg meg selv opp halv ni. Så i grunn merker jeg ikke at jeg har vært i en annen tidssone enn vanlig.
Turen til New York var helt ok. For å være ærlig, New York er litt oppskrytt. Jeg liker London bedre. New York er litt for stress, klaustrofobisk og veldig polarisert. Men for all del, jeg angrer ikke på at jeg dro.
Broadway Dance Center var jo veldig kul å besøke. Og jeg fant alle Postsecret-bøkene. Og jeg kjøpte et nytt, superkult kamera. Samt kjempebillig macroobjektiv. For å ikke glemme RHPS.
Så det så.
Nå skal jeg prøve å komme meg til Sats en tur.
[New York-oppdatering]
2Tirsdag 4. mars, 1531
Jeg fikk temmelig mye spesialbehandling på flyet, eller tilbud om det. Det er jo hyggelig at de prøver å legge til rette ting for meg, men HALLO! Jeg er bare døv, ikke tilbakestående. Jeg trenger ikke noen som kan møte meg på flyplassen. Det hadde også vært veldig greit om de kunne fått unna «intervjuet» FØR jeg gikk på flyet. De andre passasjerene glodde jo så øynene nesten datt ut hver gang flyvertinnen kom bort til meg for å spørre – med veldig smørblid stemme – om jeg vil at noen skal hjelpe meg på flyplassen.
«Nei takk, det trengs ikke. Jeg er veldig selvstendig,» svarte jeg hver gang. Jeg vet ikke om de faktisk trodde på meg, hvis vi skal dømme ut av ansiktsuttrykket jeg fikk.
Sånn bortsett fra dette, var flyturen akkurat som alle andre flyturer. Litt humpete til tider, men ellers lang og ukomfortabel. Den første kvelden i NYC er heller ikke mye å skrive om. Organisk vegetarburger og tidlig til sengs.
Utsikten fra rommet.
En slik bygning kunne jeg meget godt tenke meg å bo i.
Idag våknet jeg av meg selv i 7-tiden. Døgnrytmen min hører tydeligvis hjemme på denne delen av verden. Jeg bestemte meg for å dra på brødjakt når jeg likevel var våken. Målet mitt var Garden of Eden som lå ved krysset 23rd St. og 7th Av. Da jeg kom dit, trodde jeg at jeg hadde dødd og kommet til himmelen. Fantastisk utvalg av frukt, grønt, vegetar, allergivennlighet, kosher und so weiter… De hadde sjokoladekjeks som var «baked in a nut free / peanut free facility». HALLO? Hvorfor har vi ikke noe slik i Norge også? Jeg har jo tenkt på at det hadde vært en bra løsning, og så finnes det faktisk noen som driver slik!
Garden of Eden.
Jeg fant ordentlig brød, epleringer, sjokoladekjeks, hvit te med bringebærsmak, vann, blåbær og smør. De hadde I can’t believe it’s not butter!-ting, haha. Smør som ikke er smør. Bare i Amerika.
Etter frokosten ble det en liten tur på en søt frokostkafé med Mary Lou. Vi ble enige om å komme tilbake på fredag eller lørdag for å spise pannekakefrokost der. Må jo nesten det.
Vi rakk akkurat å pusse tennene og skifte jakke (det er nesten sommer i NYC, jo!) før vi la i vei mot International Center of Photography. Vi gikk tjuetre kvartaler for å få med oss litt liv på veien. Litt langt å gå, men så fikk jeg sett hvor H&M, skobutikker og slik ligger. Veldig greit. Newyorkerne var litt skeptiske til oss. Kanskje ikke så rart: Førti paparazzier som stoppet og knipset alt mulig hele tiden, haha. Mens vi stod og ventet på grønn mann, kom en dame på rullator kjørende mot oss bakfra: «Dette er et fortau og det betyr at dere skal gå! Så se til å gå!» Hah.
Utstillingen på ICP var interessant, men de fleste av oss syntes ICP-butikken var mer interessant. Masse fotobøker, fotostæsj og kameraer. Jeg kjøpte Diana+! Billig plastkamera til $60 (ca. 300 kr) som gjør bildene utrolig tøffe og «dreamy». Stilen er litt nostalgisk. Jeg skulle kjøpe 120-film også, men læreren tipset meg om at det sikkert var billigere å kjøpe film i B&H Photo Video. Gjett om jeg sparte en del på det tipset! En film hos ICP kostet litt over $8, mens to sort-hvit- og en fargefilm kostet ca $11 hos B&H!
Mitt nye, superkule kamera!
B&H var helt… Mindblasting. Syntes jeg iallefall. Veldig merkelig system, men samtidig veldig praktisk. I tillegg til 120-film til kameraet, kjøpte jeg også… MACROOBJEKTIV! Digger det allerede og jeg har fått en idé til portfoliooppgaven som vi skal gjøre her i NYC.
Mitt nye, superkule macroobjektiv!
Kundeservice i NYC er, som med de fleste andre tingene i USA, veldig enten eller. Enten ble jeg betjent av en eddiksur butikkansatt eller jeg fikk overveldende positiv, nesten flørtende behandling. Det er litt merkelig at det er så store motsetninger, men det er vel bare å venne seg til det og håpe at jeg ikke møter altfor mange eddiktryner mens jeg er her.
Denne lappen fikk jeg av en av de som jobber på B&H.
Nå tror jeg at jeg skal gå ut en tur for å se om jeg rekker å handle litt bøker eller noe. Yay. Imorgen skal jeg til Broadway Dance Center og danseeeee!
1944
Aj, aj, aj, gjett hvem som er sliten deluxe nå? Jeg trasket fra 20th til 14th, oppover til 34th og Madison Av. og tilbake til 20th. På turen rakk jeg å plukke opp Dermalogica Active Moist, tre bøker, tåpadder av ull og litt kveldsmat.
Bøkene jeg kjøpte var Everything’s Eventual (Stephen King), Peter Pan (J.M. Barrie) og Ultimate Lesbian Erotica (Nicole Foster, red.) Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpt Postsecrets-bøkene, men etter å ha vist meg The Secret i New Age-avdelingen og postkort i postkortavdelingen, kom de frem til at de ikke hadde Postsecret-bøkene. Får heller stikke innom en annen bokbutikk en av dagene.
Mens jeg stod i Gay & Lesbian-avdelingen, stilte en dame seg ved meg. Jeg flyttet meg. Hun flyttet etter. Jeg flyttet meg igjen mens jeg lot som om konsentrasjonen min var fokusert på boktitlene. Hun flyttet etter. Jeg flyttet igjen. Som ventet flyttet hun etter igjen. Til slutt tenkte jeg at dette begynte å bli merkelig, så jeg tok en bok og gikk bort.
Nå er det definitivt leggetid. Jeg skal tidlig opp i morgen for å trippe til Broadwaaaay og danseeee! Hujja.
Torsdag 6. mars, 0714
Jeg liker ikke å være A-menneske. Jeg våknet allerede klokka 6 selv om jeg prøvde å tvinge meg selv til å sove litt lenge. Vi har jo tross alt skolefri i dag. Men jeg får vel heller bruke morgenstunden fornuftig; dra i butikken og kjøpe det jeg trenger til ideen min slik at jeg kan begynne å fotografere når jeg har danset idag.
Dansingen i går var morsom. Læreren var veldig femi og streng på en hyggelig måte. Selve danseskolen var veldig stor og fin! Lokalene var mindre enn Bårdar, men de er så fine og ”nye” at det føltes som om skolen er større enn Bårdar.
Broadway Dance Center!
Deiligste dansesokkene.
På veien til danseskolen gikk jeg. Det tok en halv time å gå tjuefem kvartaler. Etter dansetimen tenkte jeg: ”Neeeei, jeg vi’kke GÅ tilbake til hotellet.” Så da ble det ukepass til $25 og subway på meg. Heretter kommer jeg til å bruke subben hver gang jeg skal lengre enn fem kvartaler.
ØYEdonasjon?! Går det an?
Neste punkt på lista var en tur til New York University. Etter mye om og men fikk vi omsider somlet oss til å ta gruppebilde med storformatkamera! Sånt gammeldags ”trekkspill”-kamera! Gleder meg til å se bildene! Det ble en lang pause mellom gruppebildet og kveldsforedraget, så jeg surret litt rundt på egen hånd. Fant to Postsecret-bøker i NYU-bokhandelen: Postsecret og The secret lives of men and women. Nå mangler jeg bare én bok!
Nye sko kjøpte jeg også, hurra! Verdens fineste Adidas-sko.
Frokost nuh.
2342
Så ble dette en bra dag også, til tross for at jeg rotet meg temmelig bort i undergrunnen. Plutselig hadde steder/skilt/stasjoner gjemt seg. Ble noen ekstraturer i løpet av dagen, ja. Men jeg har kjøpt to nye bøker (A Lifetime of Secrets og The Wonderful Wizard of Oz), et par BRAGG-bukser og skinnarmbånd.
Jeg har også fotografert en del til portfolioen. Flere bilder tok jeg nær Times Square. Ideen min er litt “conceptual”, så jeg fikk mange rare blikk der jeg stod og knipset i vei. Kanskje ikke så rart med tanke på hva jeg hadde som hovedmotiv i bildene, haha. (Nå kan dere lure, ja.)
Det ble litt stress på kvelden da jeg skulle på teater. Surret veldig, men kom meg heldigvis frem i god tid før musikalet begynte. RENT var veldig fin å se på i virkeligheten. Men jeg må innrømme at jeg liker filmversjonen bedre.
Lese litt i den nyeste (og siste) Postsecret-boka før jeg laller.
Lørdag 8. mars, 2201
Igår var vi på en liten snartur til Brooklyn, nærmere bestemt Seven Photo Agency. Der fant jeg en bok jeg har ønsket meg helt siden jeg så den hos Tronsmo for noen år siden: Girl Culture (Lauren Greenfield).
Opprinnelig var planen å spasere tilbake til Manhattan over Brooklyn Bridge. Men dessverre fristet været ikke noe særlig til den slags, så jeg dro til Central Park med subben og lette etter Bloch-butikken. Det ble en litt lang spaseretur siden jeg ikke visste hvor 304 Columbus Ave. egentlig lå. Det viste seg at jeg kunne ha tatt subben til 72. gate istedet for 59., men nå vet jeg det til neste gang.
Tåspissko fikk jeg kjøpt og deretter var det å stresse til danseskolen for å rekke tåspisstimen. Dårlig idé. Stress påvirker prestasjonsevnen min, så timen ble egentlig en pinlig affære for min del. Uffamei. Men den andre dansetimen gikk mye bedre og var mer gøyal.
Jeg kjøpte et par nye BDC-sokker. ELSKET de jeg kjøpte på onsdag, og måtte ha en ekstra par. Jeg vil helst ha enda flere par. Deiligste og kuleste sokkene.
På kvelden dro vi på kino. Midnattsvisning av The Rocky Horror Picture Show! Folk kastet ris, vann og spilte med samtidig som filmen ble vist. Gøy, gøy, gøy! Let’s do the time warp again!
Idag spiste jeg pannekakefrokost. Mammas pannekaker smaker tusen ganger bedre, men amerikansk pannekakefrokost er nesten obligatorisk, så det var bare å stappe i seg det beste jeg klarte. Etterpå surret jeg meg til MoMa. Været var ikke mye å skryte av og det tok litt tid før jeg oppdaget at jeg var i temmelig dårlig humør.
Jeg var kjapp til å dra tilbake til hotellet etter MoMa-turen og på veien plukket jeg opp kyllingsuppe som jeg spiste før jeg krøp til sengs for å komme i bedre humør. Jeg antar at humøret mitt er en kombinasjon av det dårlige været (øspøs til alle drukner) og “24/7”-opphold med de samme menneskene. Jeg tror vi kan være glade for at jeg hadde muligheten til å dra til BDC for å danse litt, ellers hadde humøret mitt vært katastrofalt.
Mandag 10. mars, 1234
Så satt man på flyplassen i Amsterdam med en nyervervet oppdagelse: Nederlenderne er kanskje liberale når det gjelder visse ting, men internett på flyplassen skal ikke være gratis. Jaja. Man har ikke abstinens. Neida. Absolutt ikke.
På søndag var jeg innom BDC en kjapp tur for å skaffe meg to par BDC-sokker. Må ha, bare må ha. Deretter ble det en ny tur til B&H hvor jeg kjøpte to nye fargefilm til Diana-kameraet mitt. Den ene fargefilmen jeg kjøpte på tirsdag, har ISO 800 og den passer derfor ikke så bra i dagslys.
Jeg hadde lyst til å kjøpe en kamerasekk også, men så var det det med penger. Får heller ønske meg sekk til bursdag. Bare fem måneder og fire dager igjen, haha. De andre hadde naturligvis kort, så det ble overtrekk her og der. Kanskje like greit at jeg ikke hadde med meg kortet mitt. Lønningen min kom i løpet av forrige uke, så jeg er altså ikke helt blakk når jeg kommer tilbake til Norge, hujja.
Noen av oss surret oss til Brooklyn Bridge Park der vi kom over en bryllupsfotografering. Gjett hvem som grep sjansen til å være litt bryllupspaparazzi? Alle med kamera, haha. Jeg fikk et par fine bilder. Håper jeg. Etter knipsingen gikk vi til et sjokoladested. Det var fullt av sjokoladeharer, sjokoladeegg, sjokoladelam og alt annet sjokolademessig.
Mer surring senere endte jeg opp på Better Burger (de med vegetarburger), hvor jeg satt og leste litt i en av mine nyeste bøker (The five people you meet in Heaven, Mitch Albom). Jeg kjøpte den på impuls fordi jeg trengte noe å lese på mens jeg spiste middag. Litt kjedelig å glo i veggen, lizm.
NI -9- bøker kjøpte jeg på under en uke. Det er bokormen sin, det.
Trang busstur til JFK, stress i sikkerhetskontrollen (amerikanere er sikkerhetsryttere) og veldig trøtt flytur. Hvorfor kan ikke flysetene være mer behagelige? Slik som denne utenfor Gadget-butikken her på Schiphol:
Jau.
[Alkohol]
0«Blir du med ned?» spurte hun.
«Nei,» svarte jeg. «Jeg drikker ikke.»
«Men du trenger ikke drikke,» sa hun. «Bare være sosial.»
«Jeg tror jeg står over. Jeg er litt trøtt.»
Sannheten var at jeg ikke orker være sosial med folk som drikker i kveld. Før eller siden vil noen spørre meg om jeg ikke drikker. Svaret mitt på dette fører alltid til et nytt spørsmål: «Hvorfor ikke?» Plutselig befinner jeg meg i et tredjegradsforhør. Hvordan er det mulig å ikke drikke når man er på fest? Er ikke det kjedelig? Er jeg helt sikker på at jeg ikke vil ha en øl? Vi spanderer!
Jeg orker ikke forsvare mitt valg om et rusfritt tilværelse. Hver gang folk spør «Hvorfor ikke?», vurderer jeg å svare at det er fordi jeg er alkoholiker. Det er ikke sannheten, men det er tydeligvis den eneste «gyldige» unnskyldningen man kan ha for å ikke drikke alkohol i 2008. Sosiale sammenkomst er synonymt med alkohol. Jo mer alkohol folk venner seg til, jo vanskeligere blir det for dem å fungere i sosiale sammenheng uten Kong Alkohol.
Drikkepress er noe som forbindes med fjortiser og fest uten foreldretilsyn. Men selv folk mellom tjue og femti er veldig flinke til å bedrive drikkepress, riktignok mer diskré enn fjortisene. Først forhører de seg om mine alkoholvaner (eller mangel på sådan), deretter vil de spandere noe å drikke på meg og til sist utbryter «Nei, herregud, ‘a!» når jeg spør pent om en Solo eller vann. Bevisst eller ubevisst fra deres side, dette oppleves som drikkepress for meg.
Jeg driver ikke med avholdsmisjonering når jeg er med folk som drikker, for jeg tror på gjensidig respekt. Jeg respekterer at folk velger å drikke, og jeg forventer respekt for at jeg ikke drikker. Men dessverre er repsekten sjelden gjensidig. Folk bedriver ren alkoholmisjonering overfor meg. Det er jo så godt med et par øl. Du slapper av. Ikke vær så kjip.
Hvorfor kan jeg ikke bare få ha Soloen min i fred uten å måtte argumentere for hvorfor jeg ikke drikker?
Jeg har det mer gøy uten alkohol og sånn er det med den saken.
[Aha!]
2Jeg tipper det var dette magefølelsen min prøvde å advare meg mot. Jeg var i nærheten, men dro fra stedet lenge før det smalt.
Forøvrig ville jeg bare si at jeg lever og er sliten i beina etter å ha trasket New York på langs og tvers. Jeg har undergrunnspass, men lærerne insisterer på at vi skal gå til hvert bidige sted. Så jeg surfer med subben i «fritiden». Idag skal vi over til Brooklyn til VII Photo Agency.
Jupp.
[Paranoia?]
3Jeg begynner å få en mistanke om at jeg kanskje ikke burde dra til New York likevel. Jeg har hatt mareritt om turen flere ganger. Magefølelsen min er skeptisk, og magefølelsen min har som regel rett. Skjebnen sendte meg en fristende tilbud om å danse i Operaen. Og nå har bankkortet mitt gjemt seg, trolig på Naken.
Men jeg har punget ut med 6500 for turen og 790 for teaterbillett. Hvis jeg ikke drar, kommer det til å være ganske mye penger ute av vinduet. Nemlig.
Jeg kommer til å gå rundt med skuldrene oppunder ørene hele uken altså…