[Mat, mareritt og deadline]

2

Du vet du har laget en vellykket middag når du fremdeles er mett og mangler sjokoladesug fem timer etter at du spiste. Hjemmelaget kyllingburger og røstipotet, nam nam. Melonyoghurt med bringebær, blåbær og litt crüsli til dessert. Nam nam.

Sist natt hadde jeg mareritt av den altfor livaktige typen. Jeg drømte at en som stod meg veldig nær døde, og etter noe som føltes som en vond evighet, våknet jeg av at jeg gråt så mye at det grenset til krampegråt, og det stoppet ikke på flere minutter, så livaktig var drømmen. Jeg håper jeg slipper å drømme det igjen, for jeg har ikke lyst til å få en forsmak på noe som kommer til å skje en dag, selv om det er mange, mange, mange år til den dagen.

Akkurat nå er det 29 dager igjen til jeg skal levere en bok. Bok som i «fænsi selvdesignet kunstfotobok på rundt 46 sider med hardcover, rett fra trykkeriet». Jeg har nesten 20 bilder. Nesten. Men noen få av bildene nekter jeg å ha med i boken, så jeg har litt under en måned på meg på å få fikset så mange bilder som mulig, siden trykkeriet trenger 7-10 dager for å levere varen. Hver gang jeg fullfører to bilder, senker jeg skuldrene litt, men like etterpå kommer jeg på de gjenværende bildene som ennå ikke er i boks, og deadline-spøkelset trekker skuldrene mine opp igjen mens jeg tenker at det egentlig er min skyld at det er blitt slik, for jeg har somlet litt for ofte. Erk. Den eneste betryggende tanken er at det er flere i klassen som har cirka null bilder, og dermed er jeg ikke så veldig somlete likevel.

Jeg ønsker meg en ørliten utsettelse likevel, takk.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[Mat, mareritt og deadline]

  1. >Åh, rösti er jo grisegodt! Det kan jeg spise MYE av, særlig med stekt egg oppå ;)

    Og så teit det enn høres ut, så er jeg glad for å lese at flere våkner av at de gråter. Jeg hadde samme opplevelse for noen dager siden, duppa av på sofaen og våkna av at jeg lå og hulka. Litt skremmende, aldri opplevd det før, og aaaner ikke hva jeg gråt for.

    Og fotobok: tøft! Kommer til å gå bra :) Du må jo ha mer enn nok av flotte bilder å velge mellom?

  2. >Oh, røsti med stekt egg? Det høres ut som en drøm! :D :D :D

    Kanskje det er noe som går? ;p Forrige gang jeg våknet av at jeg gråt i søvne, var for et par år siden. Da drømte jeg at Snorre (irsk setter, hunden som vi hadde i nesten 14 år, min aller beste venn) var blitt gjenfødt som dalmatiner og ble gjenforent med meg. På slutten av drømmen døde han og da gråt jeg skikkelig. Merker at jeg savner ham veldig selv om det snart er ti år siden han døde :/

    Jeg skal levere 30 bilder, men bare trykke 20 av disse i boken og disse bildene skal jeg ta spesielt for prosjektet, så jeg er ikke i boks ennå selv om jeg har hundrevis av andre bilder fra før. Iiik! Jeg kommer til å fortelle læreren min at jeg nekter å bruke tusenvis av kroner på å trykke en bok med flere bilder jeg ikke vil ha med.

Comments are closed.