I dag har jeg ryddet i gamle papirer. For det meste kjedelige saker som skatteoppgjør og legevaktjournal fra da jeg hadde kyssesyken og streptokokk og leverbetennelse samtidig, og andre ting som ikke er verdt å bevare for ettertiden. Midt oppi alle disse tørre papirene fant jeg også tekster jeg skrev på grunnskolen og videregående. Og jeg tenkte: «Dette er noveller. Ikke så ille noveller heller. Hva pokker skjedde? Hvorfor skriver jeg ikke noveller lenger? Jeg skriver bare novelletter én gang i året nå for tiden. Hvor er den kreative kilden jeg hadde for ti-femten år siden?»
Jeg tror det må ha vært skolen som både hadde æren for at jeg skrev så mye før, og skylden for at jeg ikke lenger har den samme gnisten for å skrive. På skolen fikk vi jo stiloppgaver, og da var det bare å skrive til krampa tok deg. Det første året på videregående hadde vi fokus på skjønnlitteraturen. De neste to årene var det dialektanalyse, essayanalyse og kronikkanalyse. Skolen sådde en frø. Da en grønn spire av kreativitet tittet opp fra den mørke jorden, knuste skolen den med analyse. Det er teorien min.
Jeg har lyst til å pleie den stakkars spiren min. Er det noen som kan tipse meg om gode nettsider der jeg kan finne gode skriveoppgaver, så jeg kan prøve å skrive litt mer, om enn bare for min egen skyld?