[Smakebit på søndag – The Woman in Black]

The door of the room from which the noise came, the door which had been securely locked, so that I had not been able to break it down, the door to which there could not be a key – that door was now standing open. Wide open.

Jeg har gledet meg lenge til å begynne med denne lille romanen på knappe 160 sider, og så langt har jeg ikke blitt skuffet. The Woman in Black av Susan Hill, kanskje bedre kjent som spillefilmen fra 2011 med Daniel «Harry Potter» Radcliffe i hovedrollen, beskrives som en gotisk spøkelseshistorie. Den unge advokaten Arthur Kipps får i oppdrag å reise til en liten landsby for å sortere papirene i huset til den avdøde Mrs Drablow. I landsbyen møter han mennesker som advarer ham mot husets historie, men han avfeier dette som rykter rundt en eksentrisk enkes ensomme liv, og reiser ut til Eel Marsh House.

Jeg kunne blitt ferdig med boka allerede i natt; spenningen drev lesingen fremover, men krøp også under huden til de grader at jeg ikke turde lese mer av frykt for å få mareritt om kvinnen i sort. Egentlig er boka ganske mild sammenlignet med filmen, som jeg så i høst, men hjertebank og klamme hender var like tilstedeværende mens Arthur Kipps beskrev sine møter med spøkelset i Eel Marsh House. Hvis du liker en god, gammeldags spøkelseshistorie, anbefaler jeg denne boken. Hvis du liker en skikkelig skrekkfilm, anbefaler jeg filmversjonen. Bare husk å ha en stor pute å gjemme deg bak. Traileren til filmen, for de som ble veldig nysgjerrige:

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.