De siste ukene mens jeg forberedte meg på å løpe 10 kilometer, lovet jeg meg selv at jeg skulle ta en ukes velfortjent ferie fra alt som har med løping å gjøre. Ferien var deilig i omtrent fire timer. Så ble jeg rastløs. Og så etter nesten åtte timer på toget fra Stavanger var jeg mer enn rastløs, jeg var sprø. Det er det løping gjør med deg. Når man først kommer i gang med løping og merker at kondisen blir bedre og antall kilometer øker, blir det ganske avhengighetsskapende, uansett hvor mye du i utgangspunkt misliker å løpe. Tro meg, jeg har aldri vært særlig glad i å løpe. I hvert fall ikke lange distanser. Jeg elsker å sprinte. Jeg kan springe etter trikken i en fart som ville fått Usain Bolt til å nikke anerkjennende. Men på langdistanse har jeg alltid følt meg mer som en astmatisk skilpadde med narkolepsi enn en gasell. Inntil jeg hørte om Wings for Life. Det er faktisk genialt, det er ingen målstrek du er nødt til å løpe mot, målstreken tar igjen deg. Du begynner bare å løpe (eller gå) og holder det gående så lenge du klarer. Dessuten går påmeldingsavgiften til en god sak.
En av mine trofaste blogglesere, Charlotte, skrev en kommentar der hun spurte om tips til motivasjon og utvikling. For meg var den største motivasjonen å ha et bestemt mål, i mitt tilfelle Wings for Life. Hvis man melder seg på noe og betaler påmeldingsavgift, blir det noe mer enn bare «jeg skal klare å løpe så og så langt». Det blir «jeg har betalt for å være med på dette arrangementet og jeg skal klare å løpe 5/10/21/42km/jævlig langt.»
Jeg har fulgt et par mer eller mindre modifiserte løpeprogrammer som jeg lånte fra appen Runkeeper. Den ene, som også er min favoritt, inneholder veldig varierte økter. Variasjon er viktig for å holde på motivasjonen og oppnå god progresjon. Det er ikke alltid nok å bare snøre på seg joggesko og ta en løpetur. Variasjon i tid/avstand og intervaller er bra, men også variasjon i omgivelser, noe jeg merket veldig godt da jeg bestemte meg for å ta en kveldstur på Bygdøy istedenfor i stadion. Det har selvfølgelig vært mange dager med «gah, orker ikke…», men de fleste av disse dagene har jeg tatt meg selv i nakkeskinnet og drasset kroppen ut til Bislett stadion. Ofte har disse såkalte «dårlige» dager vist seg å gi meg de beste løpeøktene. Men det betyr ikke at man for enhver pris skal tvinge seg opp av sofaen. Det er noen få dager der kroppen rett og slett sier nei, og da er det viktig å lytte til beskjeden og ta en fridag. Det tar tid før man merker forskjell, men etter hvert vil du merke at du ikke lenger peser som en gris og hiver etter pusten, men puster rolig og uanstrengt gjennom nesa mens du løper.
Som tidligere astmatisk skilpadde var det en annen grunn til at jeg mislikte å løpe; sting i siden. Hvis det hadde vært en olympisk gren, hadde jeg hentet hjem alle gullmedaljene. En venninne av meg mente at det bare var psykisk, men det er litt vanskelig å tro på at det bare er noe som sitter i hodet mitt når jeg har løpt tvekroket med sting på minst sju forskjellige steder en time i strekk. Jeg har etter mye prøving og feiling kommet frem til at hvis jeg skal få en stingfri løpeøkt, må jeg være bevisst på hva jeg spiser og hvor lang tid jeg venter før jeg begynner å løpe. Hvis jeg spiser en stor, karbohydratrik måltid, må jeg vente to timer før jeg løper, men hvis jeg venter for lenge og blir sulten igjen, kan jeg ta en liten banan og begynne å løpe etter rundt 20–30 minutter og en kjapp oppvarming. Jeg har opplevd noen få økter med den perfekte måltid:tid:trening-ratio, noe som seg i selv er en motivasjon for å fortsette løpingen.
Det er mange andre elementer involvert i en god løpeøkt, blant annet gode sko, riktig løpeteknikk og så videre. Gode sko kan du få tips om hos Löplabbet og YouTube flyter over av videoer som viser riktig løpeteknikk/pusteteknikk. Annet motiverende lesestoff er bøker som Løp som en jente av Alexandra Heminsley og Født til å løpe av Christopher McDougall. Finn noen å løpe med, så blir det lettere å komme seg opp av sofaen. Skaff deg en fænsi treningsklokke så du kan måle din egen progresjon.