Tjohei, leverpostei! Eller ikke leverpostei, det smaker like godt som penicillin. Og penicillin smaker oppkast. Litt lei av å knaske penicillin nå. Jeg kunne ha tatt de siste tablettene igår, men det er så lett å huske på det når pillene ligger på soverommet og man befinner seg på et helt annet sted.
Vinglete start, men nå skal jeg prøve å oppsummere litt.
Fredag kveld lot jeg meg overtale til å sitte på pub med noen fra klassen. Vi var bare fire fra klassen, pluss noen respektive/samboere/venner/kusiner/kusiners venner. Ni stykker på det meste altså. Utover kvelden tikket en melding fra Linn inn på mobilen.
«Kom til Garage!» lød beskjeden og litt før midnatt satt jeg på trikken til Stortorget. På Garage fant jeg ikke bare Linn, men også en kollega fra Naken pluss Linns venner. Koselig. Bente kom innom og det var morsomt for først så hun meg og hilste. Plutselig gjenkjente hun Linn og hilste. Og deretter oppdaget hun vår felles kollega, haha. Da begynte hun å trippe litt.
Hun kom også til Garage. Kos!
Det ble en liten tur til Naken (stengt fordi stedet var tomt i 1-tiden) og Elsker (stappfullt av folk) før det ble taxi hjem til henne.
Lørdag ble veldig daff. Nesten søndagsmodus. Våknet, koset litt, dro hjem, daffet, sløvet, sullet, sovnet, våknet, spiste og dro på jobben. Hadde god tid og stoppet på Elsker en tur og var litt sosial. På jobben fikk jeg ladet meg opp på en Battery.
Naken var dødt (bortsett fra syretrippen i den bakre delen av andre etasje) helt til Em og co. kom med underholdning. Em og jeg spilte volleyballong til vi nesten fikk hysterisk latterkrampe. En ballong er alt man trenger.
Det ble en del liv til slutt, men det var mange ukjente jenter på dansegulvet. Noe slags seminargreier på Homohuset som har trukket svenske (?) jenter inn til Oslo. Yeah. Trude og jeg måtte være sykepleiere for en stakkar som fikk kutt i kinnet.
Halv fem var jeg på vei hjem, lykkelig vitende om at jeg slapp å ta toget til Lillestrøm fem timer senere. Sov til ett på 12. D E I L I G. Jeg hadde egentlig ingen planer for dagen, men plutselig var mamma på vei til byen for å spise middag med meg, hurra.
Det ble middag på Café Sara og fastelavnsboller på Samsons konditor før mamma dro hjem igjen. Jeg stoppet i Free Record Shop en tur for jeg fikk plutselig lyst til å se Napoleon Dynamite. De hadde ikke den, men jeg fant istedet en miniserie basert på Nightmares & Dreamscapes av Stephen King. Wohooo!
Så… Kvelden bestod av film, besøk og kos. Fin måte å runde av helga på.