[En impulstur]

1

I natt dro jeg til New York i drømmen. Jeg har planer om å reise dit en dag for å danse i noen måneder, og besøket mitt i natt var visst en slags impulstur jeg tok for å forberede meg til den store reisen. Når man gjør noe på impuls i stedet for å planlegge, glemmer man lett å pakke med seg viktige ting. Kamera, for eksempel. D’oh. Men jeg bare tenkte, i drømmen, at det er bra dollaren er så billig slik at jeg bare kunne ta en tur innom B&H for å kjøpe et nytt kamera.

Den eneste gangen jeg faktisk var i sentrum av byen, var da jeg kjørte taxi fra flyplassen til stedet jeg skulle bo på. Bare en kjapp tur mellom skyskraperne før det bar videre til en forstad et stykke utenfor byen, oppå et høydedrag. Huset, et privat hjem, lå så høyt oppe at jeg begynte å skjelve av høydeskrekk da taxien omsider hadde besteget den bratte bakken. Og jeg har vanligvis ikke høydeskrekk, bare en mild aversjon mot å stå for nær kanten av et høyt stup eller lignende.

Det private hjemmet leide ut rom til gjester. Bortsett fra familien som eide huset (mor, en temmelig fraværende far, sønn på sju-ish og datter på fem-ish), bodde det også et eldre ektepar der og en annen norsk jente som kom omtrent samtidig som meg. Senere dukket en australsk venninne av meg tilfeldigvis opp, og hun ble så glad for å se meg at hun prøvde å spise meg. (Dere kjenner den følelsen, ikke sant?)

Neste dag spiste familien og alle gjestene sammen, og på en eller annen måte kom vi inn på temaet flamenco. Jeg tror kanskje jeg fortalte om noe og brukte sevillanas som en lignelse. De andre visste ikke hva sevillanas var for noe (det er en spansk folkedans, og kan danses både alene og som pardans), så jeg spratt opp og danset for dem. (Merkelig nok visste de ingenting om flamenco fra før, men da jeg stilte meg opp for å danse, begynte de å klappe på flamenco-måten.)

Mens vi snakker om sevillanas, se hva jeg fant mens jeg lette etter en passende video å slenge inn her! En purung versjon av flamencolæreren min er med i denne, hun fortalte oss ikke hvilken av jentene som var henne, men jeg synes den rødkledde jenta som danser med den andre jenta, ligner veldig på henne, så da tror jeg det er henne:

Så våknet jeg.

PS: Hør på lyden av kastanjettene i videoen, veldig imponerende. Vi har øvd litt på å danse sevillanas med kastanjetter på skolen, men sammenlignet med danserne i videoen, både høres og ser vi særdeles taktløse ut. Jeg må begynne å øve mer.

Én kommentar til “[En impulstur]

Comments are closed.