– Den tiende reven –

Femti tusen. Femti tusen kroner. Jeg smakte på tallet og kjente gåsehuden krype oppover fra hendene, som holdt en skrapeloddkalender så forsiktig at du skulle tro den var laget av rent gull, omhyggelig behandlet til et tynt, skjørt flak. Femti tusen kroner. Jeg kaldsvettet av tanken, merket at jeg fikk ståpupp av spenning og hjertet pumpet i vei som et gammeldags lokomotiv. Ni rev hadde jeg, og det manglet bare én rev for at jeg skulle bli femti tusen kroner rikere. Og det var bare ett grått felt igjen. Jeg svelget og begynte å skrape…

Det var en perfekt dag den dagen jeg kjøpte kalenderen. Himmelen var strålende lyseblå etter flere dager med tung, grå tåke. Til tross for en tung treningsbag over den ene skulderen, følte jeg at jeg svevde. Jeg hadde nettopp hatt en god treningsøkt, men det var ikke bare det; Jeg følte at alt var på plass, på alle måter. Jeg hadde det bra og dagen var helt i samsvar med humøret mitt. Det var tidlig i desember, en av de første dagene av julemåneden. En tanke falt inn i hodet mitt; hva med å gå innom Narvesen på veien hjem og kjøpe en skrapeloddkalender? Litt ekstra spenning mens vi teller ned til jul?

Inne i kiosken fant jeg frem siste nummer av BLIKK og Illustrert Vitenskap, samt en Kindernisse. Da jeg skulle betale, spurte jeg etter en skrapeloddkalender. Jeg betalte og smilte til den hyggelige kassamannen. Det var jo en strålende dag og jeg følte at jeg glødet av velvære og trivsel.

Dagene gikk. Hver dag ble et grått felt skrapet bort, og jeg tegnet ring på baksiden for å holde oversikt over hvilke symboler jeg hadde skrapet frem. Tenk så gøy om jeg vant noe? Dagene gikk og nye ring ble tegnet inn. Flere av ringene havnet i 10x Rev-feltet; Skrap frem 10 rev og vinn 50.000 kr! I begynnelsen tenkte jeg ikke så veldig på det. Men etterhvert ble det ganske mange innringet rever. Jeg begynte å tenke. Hva om…? Så lenge det var mange nok felt, var det alltid en sannsynlighet for at… Femti tusen er ikke et umulig beløp. En gang klarte jeg faktisk å spare opp over femti tusen i kontanter. Jeg visste hvordan det var å ha så mye penger. En gang til…?

Det kriblet i meg hver gang jeg tenkte på kalenderen min. Av spenning og av trang til å si det til noen. Vet du hva? Jeg har en skrapeloddkalender. Kanskje…? Men jeg bet meg alltid i tunga; det var ingen grunn til å selge skinnet før bjørnen er skutt. Men drømme! Dét er lov! Så jeg begynte smått å dagdrømme litt. Ingen planlegging, bare litt lett visualisering av hva femti tusen kunne brukes til. Jeg har alltid tenkt at om jeg vinner et stort beløp en eller annen gang, så skulle noe av det være øremerket =Oslo og WWF/PETA. Disse var ingen unntak fra dagdrømmeriet mitt. Jeg dagdrømte også om litt ekstra fotoutstyr. Hvor jeg hadde lyst til å reise. Og alt sånt som folk kan dagdrømme om.

Det grått feltet var skrapet bort. Jeg stod og stirret på symbolet og kjente gåsehuden eksaltere. Hjertet banket så fort at det mer føltes som om det hadde sluttet å slå og bare svulmet opp i brystkassen. Jeg stirret på symbolet og blunket et par ganger for å la det få tid til å strømme gjennom synsnervene og synke inn i hjernen. Jeg hadde ni rev og jeg stirret…

Kommentar:
Sett fra den lyse siden: Jeg fikk en god historie. Uvurdelig.