I et forsøk på å få litt fortgang i 1001 filmer-prosjektet mitt har jeg reservert nesten alle Ingmar Bergman-filmene som er nevnt i listen, bortsett fra de tre jeg allerede har sett, og det er mange. Jeg hadde nemlig en teori om at det kanskje går raskere å se filmene regissør for regissør enn hulter til bulter. Det er verdt et forsøk.
Det fine med 1001 filmer er at jeg får sett filmer jeg kanskje ellers aldri ville ha tenkt på å se, og det er mange ukjente perler på den listen! Ulempen er de filmene som ikke er de flotteste perlene. Som Bergman-filmene. Filmatisk sett er selvfølgelig disse filmene flotte, det er jo ikke uten grunn at Bergman hylles opp i skyene. Personlig synes jeg de suger gråstein, spesielt Det sjuende inseglet. Da er det jo like greit å få dem unnagjort så fort som mulig, med en stor dose sjokolade.
Forresten, jeg kan gå med på at Smultronstället var litt fin. Litt.