Mitt nyttårsforsett ifjor var «Surfe mindre, lese mer.» Hvis vi sammenligner 2009-listen med 2010-listen, kan vi nok si at det var et løfte jeg var veldig, veldig dårlig på å holde. Det hjelper ikke å skylde på Twitter, Fjasebok, Gaysir, StumbleUpon, Bloglovin, osv… Det er ingen som tvinger meg til å kaste bort dyrebar tid med å sitte som en blomkål foran skjermen og trykke F5 tusen ganger mens jeg venter på at noen skal skrive noe gøyalt på 140 tegn*.
*) I 2009 hadde jeg mer fritid i forhold til 2010: Våren 2009 gikk jeg på en annen skole der vi hadde undervisning bare noen få timer i uken, mens i 2010 var det skole fra 9 til 16 alle hverdag på våren og høsten, pluss flere timer med trening og tøying i løpet av uken. Jeg begynte også å jobbe som korrekturleser i 2010, og når jobben din er å sitte og finlese manus, står ikke mer lesing øverst på listen over «Ting Å Gjøre På Fritiden». Men det er uansett internett som er den største tidsslukeren.
Jeg gir meg selv et mentalt dask i bakhodet nå, så skal jeg gjøre et tappert forsøk på å lære av min feil. I skrivende stund ligger det intet mindre enn 18 – ATTEN – bøker på nattbordet mitt, så jeg trenger bare en vaktbikkje (a.k.a. KeepMeOut!) som kan bjeffe litt til meg om jeg går inn på Twitter for hundrende gang på ti minutter.
Siden alle andre i Bloggbyen allerede har gjort det, skal jeg også ta en kjapp oppsummering av hva jeg likte og ikke likte av bøker ifjor:
Beste barnebok
Ingen tvil: And, Døden og tulipanen av Wolf Erlbruch. Med en gang jeg bladde i den der jeg stod i et telt midt på Karl Johans gate og kjempet mot rødkantet øyne, visste jeg at denne måtte jeg nevne her. Så enkel, så vakker, så trist. Lite tekst og minimalistisk illustrasjon, likevel gjorde den stort inntrykk på meg. Kleenex, noen?
Selvbiografi
Svart i Hitler-Tyskland, Hans J. Massaquoi, handler om Hans’ oppvekst i Tyskland før og under 2. verdenskrig som den eneste mørkhudet personen i cirka hele landet. Mange morsomme og spennende anekdoter!
Bøker jeg likte godt
- Tro og tillit, Mitch Albom. Denne blir gitt ut av Cappelen Damm i løpet av 2011. Jeg korrekturleste den i sommer, og den var så fin at jeg leste den to ganger på rad.
- The graveyard book, Neil Gaiman.
- The color purple, Alice Walker.
- Mørkets symmetri, Audrey Niffenegger.
- Bokens folk, Geraldine Brooks.
Bøker jeg ikke likte så godt
- Triggerhappy, Trond Davidsen. Liksom.
- Slaktergutten, Patrick McCabe. Jeg har ikke noe imot romaner som er «muntlig» skrevet, slik som The color purple eller Forrest Gump, men denne hadde lange setninger og en hovedperson som har et oppmerksomhetsspenn på fem sekunder. I tillegg er han helt sjuk.
- Så dyrebart et liv, Khandro Rinpoche. Det var den delen med de seks helvetene som gjorde det. Overlat trusler om evig lidelse i ild og svovel til de kristne, og la buddhismen ha et snev av rasjonell fornuft.
- Voldtatt, Fredrik Skagen. Og folk lurer på hvorfor jeg vil kastrere voldtektsmenn med en rusten neglefil?
- Pixley Mapogo, Tore Renberg. Jarle Klepp er blitt en selvopptatt sutreunge.
- Hvorfor smiler Mona Lisa? Pierre La Mure. Først en lang historieoppramsing og diverse «sønn av datter av kusine av niese av…», så noen kapitler om hvor tiltaksløs Leonardo da Vinci var. The End. Og jeg aner fremdeles ikke hvorfor Mona Lisa smiler.
Sammenlignet med 2009 er det veldig få skikkelig fine bøker på listen for 2010, og jeg føler meg litt snytt. Kanskje jeg burde bli flinkere til å gi opp en bok etter 80 sider om jeg ikke liker den, slik som Sesselja gjør? Og selvfølgelig forvaltere fritiden min bedre.