Da jeg oppsummerte fjorårets bøker, nevnte jeg at det var to ting jeg kunne tenke meg å gjennomføre i 2014: 1) pløye meg gjennom mesteparten av Stephen Kings forfatterskap, 2) rekke å lese 150 bøker. Med bare 105 bøker å vise til, takket være Netflix og skole, kan vi si at det siste målet ikke ble nådd. På listen har jeg ført opp hele 12 av 64 Stephen King-bøker, så jeg er godt i gang. Jeg kan også legge til at da jeg var i LA i vår, var jeg på et par dater med en jente som vokste opp med hr. King i nabolaget. O M G. Det teller vel litt som en nesten-litterær opplevelse, eller?
Antallet engelskspråklige bøker, samt ebøker, har fått en oppsving dette året. Jeg tok i bruk Kindle’n da jeg begynte med Stephen King-bøkene, for jeg ville lese de fleste av dem på originalspråket og for det meste i kronologisk rekkefølge, og det viste seg at biblioteket ikke har en komplett samling av bøkene hans (jeg gremmes!), så Kindle ble redningen. Det er også blitt en vane å lese på engelsk, så jeg prøver å lese bøker på engelsk hvis det er det som er originalspråket.
Bøker jeg rett og slett elsket:
Den lille fremmede, Sarah Waters: Fikk meg til å tro at jeg skulle dø av spenning.
Pappas reise ut av tiden, Franzisca Aarflot: Nydelig billedbok om en jente med en døende far.
Liv etter liv, Kate Atkinson: Hva hvis…? Hva hvis…? Hva hvis…?
Jeg sluttet å telle dagene, Caterina Cattaneo: Om en spedalsk kvinne på St. Jørgen.
Andre bøker som også er verdt å sjekke ut:
Tørk aldri tårer uten hansker – Sykdommen, Jonas Gardell: Hans magnum opus, mener jeg. Jeg har ikke lest bok to og tre ennå, men jeg så serien. Gåsehud.
Anna Karenina, Lev Tolstoj: Veldig mindful.
Å stirre på solen, Irvin D. Yalom: Jeg har alltid vært fascinert av døden som konsept, og føler at vi alle har godt av å fundere mer over døden. Kan forøvrig anbefale den svenske dokumentarserien Döden, döden, döden.
Placebodefekten, Gunnar R. Tjomlid: Denne boken burde vært pensum på enhver skole.
Godless: How an Evangelical Preacher Became One of America’s Leading Atheists, Dan Barker: Denne handler om hvordan Barker gikk fra å være misjonerende kristen, overbevist om at alt som står i Bibelen er sant, til å bli en opplyst ateist. Dette er hans personlige historie, men også en veldig grundig analyse av bibelen og gode argumentasjoner for hvorfor gud ikke finnes.
Ti tusen skygger, Bjørn Godøy: Det er mulig det er min morbide interesse for spedalskhet som snakker, men denne boken er en spennende skildring av Norges dystre historie med spedalskhet.
Tja, nja, bob, bob:
Mormor hilser og sier unnskyld, Fredrik Backman: Veldig langdryg. Les heller En mann ved navn Ove.
Talismanen og Black House, Stephen King og Peter Straub: Jeg foretrekker rendyrket Stephen King.
Ikke kast bort tiden din på disse:
Discosatan, Vera Micaelsen
Epikrisepoesi, Arne Hugo Stølan
Hauk og due, Henrik H. Langeland
Didaktisk arbeid, Kitt Lyngsnes og Marit Rismark
Jeg har lest masse i år, men av disse er det bare «Mormor hilser og sier unnskyld» som jeg har lest og den elsket jeg. Jeg er forøvrig enig i at «En mann ved navn Ove» er bedre, men Fredrik Backman, ah, jeg elsker skrivestilen hans bortimot uansett <3 Forøvrig fint med bokinnlegg som dette og det virker som det var et fint leseår tross alt. Og 105 bøker er hvor mye jeg har lest i år også (men det kan hende det blir 106 eller 107 avhengig av hvor mye tid jeg bruker på det jeg har igjen av "I'll give you the sun"). Syns det er en bra mengde bøker det og ;)
Ja, 105 er jo mye bedre enn hva de fleste får til ;)
Ville bare anbefale Marit Eikemo sitt essay «Ingen tittel på grava». Det er en del av en essaysamling, men jeg har ikke lest hele samlingen enda. Men «Ingen tittel på grava» var flott, spør du meg og ut fra det du har skrevet i innlegget så tror jeg du vil like den!
Hei, Ingrid! Beklager sent svar på kommentaren, jeg burde gjøre det til en vane å svare kommentarer med en gang! Men takk for tipset, jeg skal absolutt sjekke ut den! Høres interessant ut :)