Det kan nesten se ut som om bloggen ligger i koma og snart burde få aktiv dødshjelp, men jeg er ikke helt klar for å gi slipp på bloggingen. Jeg har faktisk savnet å skrive blogg. Jeg trenger bare litt tiltaksvilje og et spennende liv. Joda, livet mitt er spennende for tiden, det er bare ikke «reise Jorden rundt på 80 dager, møte Obama, svømme med hvithaier, krysse Antarktis og bestige Mount Everest»-spennende. Å lese Stephen King-bøker er det aller mest nervepirrende som skjer i livet mitt for tiden, og det er alltid like spennende å se hvor mye pensum som faktisk klistrer seg fast til hjernen etter hver skoledag. Praksis er også spennende. Jeg begynte i praksis forrige uke på… TROMMEVIRVEL… Vetland skole! Min gamle skole. Ringen er sluttet og alt det der.
Høsten har vært ganske overveldende, skolemessig sett, men jeg har stort sett klart å henge med i timene, lest pensum (akademiske tekster = tråkke rundt en diger porsjon grøt av drøfting) og notert relativt flittig. Heldigvis er jeg ikke den eneste som hadde følelsen av å se alle klassekamerater forsvinne i horisonten med en støvsky etter seg, og heldigvis hadde vi høstferie selvstudium en hel uke etter første syklus.
Helsemessig sett går det bedre. Medisinen virker, jeg har klart å legge på meg alle kiloene jeg mistet og litt til (på tide å jekke ned sjokoladeinntaket et par hakk) og hjertet oppfører seg ikke som en hyperaktiv trommis lenger. Jeg må ta blodprøve hver måned fremover, så jeg får vel også bukt med min irrasjonelloe fobi for blodprøver, så kanskje jeg ender opp som blodgiver en dag? I dag var jeg på Aker sykehus for å få vite årsaken til stoffskiftet mitt. TROMMEVIRVEL… Graves’ sykdom. Enda godt vi fant det ut før øynene mine poppet ut.
Andre ting jeg har gjort i det siste: danset ballett, undervist i tegnspråk, jobbet på Operaen, sett noen danseforestillinger, hengt med niesen min. Nå skal jeg lese om motivasjon. Hejdå.
