Vet dere hvor deilig det er å ikke ha internett hjemme? Jævlig deilig – helt til man endelig logger på og finner 200+ uleste blogginnlegg i feed’en og under ti besøkende om dagen i egen bloggstatistikk. Da er det på tide med en liten oppdatering. Og når jeg har tatt backup av alle bildene jeg har tatt de siste to årene, samt ryddet opp i diverse papirer, skal jeg begynne med den der 30-dagers bloggutfordring. Kanskje.
Jeg har endelig fått lampe! Feminist-poeng fordi jeg monterte den nesten helt alene, og ekstra stjerne i boken fordi jeg nå vet hva en «sukkerbit» er og hvordan jeg skal koble to ledninger sammen uten å ende opp med Einstein-hår.
Den første uken hjemme etter Island var bare latskap og idyll. Den neste uken tilbrakte jeg stort sett all min våken tid hos Skeiv Ungdom med åpningsshowet til Jafnadhr. Jeg bønnfalt dem om å få være med og danse i showet tidligere i år, og endte opp med å få rollen som den smekre, kjipe kjerringen i deres versjon av Den lille havfruen, samt være med i Eurovision-medleyen, i tillegg til et rent danseinnslag. Gøy, gøy!
Forrige søndag reiste vi til Tjellholmen, en idyllisk øy som vanligvis er befolket av sauer og speidere, men som hele denne uken har vært okkupert av små og store skeivinger. Åpningen av Jafnadhr gikk veldig bra og jeg storkoste meg på scenen mens vi underholdt alle de fantastiske Jaffiserne. Det var bitte litt synd at jeg skulle hjem igjen allerede tirsdag formiddag («Ånei, det blir jo ikke Jaffis uten deg, Anne-Line! Hvorfor skal du draaaa?»), men jeg lovet alle å komme sterkere tilbake neste år.
Sauer! Eller fremtidig fårikål-middag, etter at de holdt alle deltakerne våkne med den nattlige brekingen.
Som sagt, det var vemodig å skulle reise hjem fra årets Jaffis så tidlig, men uken her i Oslo har vært deilig avslappende og jeg føler at jeg endelig har kommet meg etter alt styret de siste månedene. Nå er det bare å nyte resten av sommeren før det er duket for turné i august en gang.