[Smakebit på søndag – Mrs. Dalloway]

9

"Mrs. Dalloway", Virginia Woolf (Omslag: Judith Allan)

Sally stanset; tok en blomst; kysset henne på munnen. Det var som hele verden ble snudd på hodet! De andre forsvant; der var hun alene med Sally. Og hun følte at hun hadde fått en gave, pakket inn, med beskjed om å ta vare på den – en diamant, noe uendelig dyrebart, pakket inn, som hun så, mens de gikk der (frem og tilbake, frem og tilbake), pakket opp, eller stråleglansen brant igjennom, åpenbaringen, den hellige følelsen!

Mrs. Dalloway er ikke en roman man bare skummer seg gjennom. Virginia Woolfs stil er veldig intrikat og delikat; hvis man leser for fort, mister man tråden og historien. Men hvis man tøyler tålmodigheten og puster mens man leser hver setning, fremstår romanen som en sjelden perle. Min utgave, lånt på biblioteket, ble utgitt i 1980 og bærer preg at utallige lesere. Tidligere har jeg bare lest Orlando av Virginia Woolf, en roman jeg snart burde lese på nytt. Men etter historien om Clarissa Dalloway venter Til fyrtårnet!

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

9 kommentarer til “[Smakebit på søndag – Mrs. Dalloway]

  1. Da er det på tide å lese en klassiker, skjønner jeg. Om det blir Virginia Woolf eller noen andre vet jeg ikke enda. Godt med en påminnelse om at det er mye bra litteratur fra tidligere tider, lett for å hive seg over alt som er nytt!

  2. Dette er jo virkelig en klassiker jeg må få lest om ikke så lenge:) Høres ut som det er en skikkelig kose bok:) Kos deg videre og takk for smakebit!:)

  3. Fin smakebit og veldig god beskrivelse av hvordan Woolfs bøker må leses; man må tøyle tålmodigheten og puste.. Veldig fint sagt! Takk for at du deler ;o)

Comments are closed.