Nå begynner jeg å merke at det nærmer seg sommer. Jeg husker drømmene mine bedre og jeg drømmer rare drømmer. Rare, usannsynlige drømmer. Men også litt fine, selv om de er usannsynlige. Og hvis noen lurte, jeg gjentar «usannsynlig» for å ikke få hjernen min til å innbille seg noe annet.
Jeg har bestemt meg for å være med Stine-Serena og Anne til San Francisco i slutten av juni. Anledningen er Deaf Lesbian Festival. Jeg har ingen planer om å bli sammen med en døv lesbe, men tenkte at det hadde vært kult å møte nye mennesker uansett. Lesbemiljøet i Oslo er lite og det døve lesbemiljøet i Norge er enda mindre.
Forandringer fryder, vet dere. [Og her burde det stå noe vulgært, men det sparer jeg til neste gang jeg henger med Linn og co. Jeg er flinkere til å være vulgær når jeg er med dem. Håhå.]
Hm. Ja.