Mandag startet allerede i 6-tida. Grusomt, men nødvendig. Jeg skulle jo på årets første opptaksprøve (hvilken skole avsløres senere). Det er nok unødvendig å si at bussen til byen naturligvis havnet midt oppi den verste køen og sommerfuglene i magen ble hyper av tanken på at jeg kanskje skulle komme for sent til opptaksprøven. Heldigvis kom jeg frem med ti minutters margin til tross for morgenrush og ukjent sted.
Tolken min fant meg og det samme gjorde en av de andre søkerne: en veldig hyggelig jente som har døv far. Hun og jeg kom godt overens, så jeg håper begge kommer i samme klasse til høst hvis vi kommer inn på skolen. Vi fikk en omvisning rundt på skolen (labyrint, labyrint!) før det var ti minutters intervju med hver søker.
Da mine ti minutter var over (jeg var andrekvinne på intervjulista), sa jeg pent adjø til «klassevenninna mi» før jeg tok bussen opp til Ekeberg for å sjekke ut Haardotts tips om en kylling. Det ble en del trasking før jeg fant og foreviget kylling nr. 46. Utsikten fra Utsikten (haha…) var veldig fint. Jeg visste ikke at Oslo var så stor, så jeg ble litt svimmel av synet. Med mindre det skyldes oksygenmangel?
Dagens kunstleksjon: Bakgrunnen i Munchs Skrik kommer fra Utsikten.
Det blåste kraftig oppe på Oslo-taket og derfor besluttet jeg å ta bussen ned til byen. Da vi nærmet oss den nye operaen, fanget sidesynet mitt opp noe som lignet på en kylling. Det ble en lang gåtur tilbake ettersom bussen ikke stoppet før på Jernbanetorget. Men en kylling var det og foreviget ble den før jeg trippet tilbake til Jernbanetorget.
Sommerfuglene i magen hadde forlengst roet seg, men nå krevde de litt fôr. Jeg tok ut litt penger i banken (mongoidiotmagnetstripekort…) og tuslet mot Apotekergata. Mat skulle jeg ha, men først måtte jeg sjekke ut et hett kyllingtips fra Kirstipirsti. Jeg hadde adressen til Westerdals, men null peiling på hvor denne ligger. Gule Sider ble redningen og i nærmere fem minutter stod jeg i Narvesen på Akersgata og studerte kartet nøye mens jeg prøvde å skjønne hvilken gate som var hvor. (Jeg bør ikke satse på en karriere som kartleser for Peter Solberg.)
På veien til Westerdals fant jeg en bitteliten kylling/demon og på baksiden av skolen var det ikke bare en, men to kyllinger. Henholdsvis rosa på selve skolen og blå inne på Vår Frelsers Gravlund. Jeg begynner å lure på om jeg har utviklet en enestående kyllingradar. Hver gang jeg tenker: «Her tror jeg at det kan være en kylling…» pleier jeg å få rett. Jeg traff iallefall blink da jeg tuslet mot Grünerløkka (Godt Brød!) og tenkte at det kanskje var en kylling i Øvre Gate. Nummer 51 og dagens siste.
.0030 (Byttet bilde for jeg endret mening om det forrige bildet. Det så litt for improvisert ut til å kunne tilhøre denne serien)
.0045 (Fotografert for et par uker siden)
.0046 (Utsikten ved Ekeberg)
.0047 (Under bru ved Hotell Opera)
.0048 (Fredensborgveien)
.0049 (Westerdals)
.0050 (Vår Frues Gravlund)
.0051 (Øvre gate/Korsgata)
Med en grov baguett under armen fant jeg frem til Teater Manu. Der visste jeg at jeg ville finne en god sofa og folk å prate bort tiden med mens jeg spiste lunsj. Det var koselig å treffe de andre igjen, spesielt Ronny. Han ble så glad for å se meg at jeg nesten trodde han skulle sprekke, hihi. Jeg fikk også hilst på Lars, han svenske skuespilleren som spilte Peer da Teater Manu fremførte Peer Gynt.
Neste punkt på Dagens Gjøremål-lista var lyttetrening i Lille Grensen. Bra time som vanlig. Bare litt bom når audiopedagogen skulle lese opp ting som «Mandag femte januar». Man kan ikke alltid være verdens beste, nei.
Jazz og moderne på kvelden. Jeg klarte å slenge underarmen mot kneet slik at det ble blåmerke. Usynlig blåmerke, for det synes ikke særlig, men området er hovent og ømt å ta på. Jeg klarte også å slå opp brannsåret fra forrige uke slik at det begynte å blø litt. Dansing er en fin hobby for selvskadere, haha…
Jeg hadde god til til bussen kom og besluttet å spasere fra Holmensenter til Landøya busstasjon. Mens jeg gikk ved gartneriet oppdaget jeg plutselig at en mørk bil (retning mot Nesbru) sakket farten og sjåføreren åpnet bildøra mens han ropte et eller annet til meg. Heldigvis sluttet han og kjørte videre da jeg overså ham. Det var veldig guffent og jeg var redd for at han skulle finne på å snu og plage meg mer. Jeg aner ikke hva han sa, men jeg følte meg truet. Blæ.
Idag ble det også tidlig, men ikke så tidlig som igår. Jeg hadde så god tid at jeg kunne slumre litt ekstra og da måtte jeg ha enda en kopp te til. Noe som førte til at jeg måtte raske med meg tannbørste og løpe til bussen (og nesten vri kneet ut av ledd fordi ingen gidder å hakke løs glattisen som ligger i bakken til bussen…) Pusset tennene da jeg kom fram dit jeg skulle.
Var også innom Storo en kjapp tur for å trene litt. Har ikke trent på Sats på over en uke. Hadde ikke motivasjonen forrige uke og da er det bedre å ta seg litt fri enn å tvinge kroppen inn i alskens apparater.
Ferdig med å skrive. CSI begynner straks!