Jeg var ute og skulle ta bilder til temaoppgaven. I det ene øyeblikket satt kameraet på stativet. I det neste øyeblikket hørte jeg et «Bang!» og kameraet lå på bakken. På fortauet som er laget av hard asfalt.
Jeg trodde jeg skulle få slag da jeg innså hva som hadde skjedd. Mitt elskede kamera falt en halv meter og traff ASFALT! Jeg befant meg på randen av panisk hysteri. Å se kameraet mitt ligge på det harde underlaget var som å se ni tusen kroner bli skylt ned i toalettet.
Mens jeg skalv over hele meg, undersøkte jeg kameraet forsiktig. Selve huset og objektivet så fine ut. Ingen knust glass eller skrammer å skimte. Så slo jeg på kameraet. Alt startet som det skulle. Jeg tok et par testbilder med blitz. Bildene var akkurat sånne som de skulle være.
Det eneste var at batteridekslet løsnet litt, men det var bare å dytte det på plass igjen.
Det finnes en gudinne og hun ELSKER meg så innmari mye!
Gjett om jeg kommer til å ha mareritt om dette i evigheter…
>Hahahah! Åååå, jeg ble skikkelig nervøs her nå. :p Måtte lese fort fort fort. Jeg er så LETTET på dine vegne for at det gikk bra! Pheeeeeeeeew!!