[Mars i bilder og tekst]

Ny mobil med litt kvalitetsschwung over kameraet. Selvfølgelig må jeg bruke det.

Temperaturen kom endelig over den magiske nullstreken! Vår! Våååår!

En av pusene på Kattehuset, her avbildet med effektfullt lensflare.

<3

Jeg fikk plutselig roser og gåsedun på døren en dag. Blomster er alltid en fin måte å lyse opp tilværelsen med.

Middagsbesøk! Jeg lagde tomatsuppe (sånn helt ekte hjemmelaget, ikke Toro-tilsett-vann-suppe!) og den fantastiske Gudny hadde med seg et bredt dessertutvalg: kremboller, karamellkake, amerikanske cookies, jordbær og Kindersjokolade.
Vi ble bare litt kvalme. Litt.

Kattehuset igjen. Som nevnt tidligere, jeg har MANGE bilder fra Kattehuset på mobilen. Bærbar lykke. Dette bildet viser en som i mars bega seg ut på den store sekundviser-jakten.

Kattelogikk for viderekomne: Hvorfor sove i en stor og komfortabel kurv når du kan sove i en knøttliten boks?

Alexander i klassen min må ha vært apekatt i sitt forrige liv. Han klatrer, hopper og snurrer hele tiden.

Dette bildet er IKKE fotosjåppet. Dessverre.
(Ja, veggen var SÅ skitten. Og nei, de har ikke gjort noe med den ennå. Beskjeden er der fremdeles.)

En fredag i mars ble ganske stressende, jeg skulle nemlig til Fagernes innen klokken 17, men sluttet ikke på skolen før 14 og det gikk ingen buss til Fagernes før kl. 16. Heldigvis kom jeg meg dit. Lillebror gikk med på å kjøre meg, og jeg satt tre timer i baksetet med en 1-åring som stirret på meg hele veien.
Sminken gjorde jeg mens vi kjørte. Skillz.
Da jeg kom frem, fikk jeg krøllet håret. Jeg <3 krøller.

Catwalken i Fagernes.

Dagen etter var jeg med på en visning i Hønefoss, og da var det rettetang som dominerte.
Jeg <3 fremdeles krøller, 4-evah.

Bak scenen i Hønefoss. Ingen fjongt hotell denne gangen, visningen foregikk i en idrettshall. Trés chic.

Jeg ble rammet av influensa. De to første dagene gjorde det vondt å bevege meg, til og med det å ha på seg klær gjorde vondt. Resten av uken var jeg litt bedre, men ikke bra nok til at jeg var i stand til å danse. Så jeg satt og så på mens de andre danset. Og kjedet meg. MYE.

Forberedelse til auditionteknikk med Chet. Jeg leste en monolog fra filmen Stekte grønne tomater og jeg sang. Jeg SANG! Jeg var så nervøs for å synge at underleppen min vibrerte konstant mens jeg sang. Bare litt forstyrrende. Men Chet sa at han elsket at jeg sang. Dagens høydepunkt var dog at jeg fikk ham til å gapskratte da vi hadde felles tilbakemelding. » I promise to not drop the baby next time.» Litt sånn intern mellom Chet og meg, lizm.

Sent på natten + ny mobil med kamera som må testes ut = Dette.

Jeg har vært på utkikk etter den perfekte tekannen en stund. Ikke en hvilken som helst tekanne, men en «Hvor har du vært hele livet mitt?»-tekanne. Slik fant jeg tekannen min og serviset:
Jeg hadde det travelt etter at jeg var ferdig med monologen og sangen min på auditionteknikk, for jeg skulle til kiropraktor. Jeg løp ut og hoppet på første trikk. Ettersom jeg hadde tenkt å ta trikken frem og tilbake, lot jeg jakka ligge på skolen. Da jeg skulle betale for timen, kom jeg på at kortet OG månedskortet lå i jakka. Duh. Derfor måtte jeg spasere hele veien ned til sentrum fra Ullevål sykehus i ganske kaldt vær. Mellom Bislett og Adamstuen fikk jeg en innskytelse om å gå innom en bruktbutikk som ligger i området. Som tenkt, så gjort. Søt butikk og koselig butikkmann, og plutselig så jeg Tekannen. Jeg skyndte meg til skolen, hentet jakka og kortet, tok trikken tilbake og kjøpte hele settet. Jeg gleder meg til mitt første mini-teselskap.
Senere den dagen gikk jeg på Bristol Hotell og drakk kakao med Em. Jeg kan med hånden på hjertet si at Bristol har byens beste kakao.

Jeg gikk en ny visning i Sandvika Teater. Det var så nostalgisk å komme tilbake dit, for jeg pleide å danse på Kristine Glennes Ballettskoles sommerforestillinger der. Lukten var akkurat den samme som for ti år siden <3
Vesken i bildet over var tilbehør til et av antrekkene jeg viste. Jeg måtte forevige den, for jeg syntes den var så veldig… gullete.