Hviskende berøring

9


Mari Boine er en av Norges fremste samiske joik-sangere, og på albumet Goaskinviellja finner vi sangen Dolgesuorbmagežiiguin (Hviskende berøring). Jeg skulle gjerne linket til sangen, men det later til at den ikke er tilgjengelig på nett. Istedet kan dere lytte til en annen sang som er minst like fin: Goaskinviellja (Ørnebror)

Dette er til en skoleoppgave som går ut på at vi skal inkludere røyk i bildet. Røyk er et veldig populært motiv, så jeg slet litt med å finne en god bildeidé som ikke er altfor klisjé. Mp3-spilleren min spilte tilfeldigvis Dolgesuorbmagežiiguin og da dukket plutselig ideen om røyk som berører hud som en slags «hviskende berøring».

Jeg ville ha en slags triptyk (tre bilder som hører sammen) som viser utsnitt av en kropp. Utsnittene skulle være så snevert som mulig slik at det ikke lenger ser ut som en menneskekropp, men som abstrakt kunst. Røykbildene skulle på en måte være knyttet til de enkelte bildene gjennom assosierende form (ryggrad, ribbein og virvler/bølger).

Røykbildene ble til i studio med røkelse og lampe med softbox. Jeg hadde sort bakgrunn og konverterte bildene i Photoshop. Softboks og hvit bakgrunn ble brukt til kroppsbildene. I Photoshop konverterte jeg til sort-hvit og la på Gradient Map i Soft Light-modus for mer kontrast. Røykbildene ble lagt oppå hvert bilde i Multiply-modus.

Redigert 24.04.09:
La til et fjerde bilde for å få et mer portrett-aktig preg.

9 kommentarer til “Hviskende berøring

  1. >Wow. Det var en genial idé, og du fikk det virkelig til også :D Liker spesielt godt det i midten av ribbein. Skikkelig bra.

  2. >Tusen takk, begge to ^^
    Ribbein-bildet er også min favoritt, for det ser nesten ut som om en delvis usynlig person skal til å legge seg over den synlige personen, og det er så perfekt med tanke på tittelen «Hviskende berøring» :D

  3. >God ide til skoleoppgaven og flott PS montasje. :)

    Denne bilkirkgården ligger rett over på Svensk side når man kjører E18 til Sverige. I korte trekk så tar man av E18 i Töckfors og kjører til et sted som heter Båstnäs. Der slutter veien og der ligger denne plassen. Det må nesten bare oppleves. Her er det mange hundre biler fra 50-60-70 tallet som står ute på et jorde og inne i skogen.
    Finner du det for godt å dra dit så skal du få en detaljert forklaring på veien. Det er bare å si ifra.

  4. >Takk, John! :)
    Jeg må definitivt ta meg en tur dit en gang. Må overtale noen som har bil, lappen og en genuin interesse for å kjøre i noen timer for å få fine bilder :D Jeg tror jeg vet hvem jeg kan spørre!

  5. >Ivar:Takk, takk! Jeg har bestemt meg for å bare levere bilde nr. 2 til oppgaven, det står så flott alene, synes jeg :)

Comments are closed.