Du vet du har laget en vellykket middag når du fremdeles er mett og mangler sjokoladesug fem timer etter at du spiste. Hjemmelaget kyllingburger og røstipotet, nam nam. Melonyoghurt med bringebær, blåbær og litt crüsli til dessert. Nam nam.
Sist natt hadde jeg mareritt av den altfor livaktige typen. Jeg drømte at en som stod meg veldig nær døde, og etter noe som føltes som en vond evighet, våknet jeg av at jeg gråt så mye at det grenset til krampegråt, og det stoppet ikke på flere minutter, så livaktig var drømmen. Jeg håper jeg slipper å drømme det igjen, for jeg har ikke lyst til å få en forsmak på noe som kommer til å skje en dag, selv om det er mange, mange, mange år til den dagen.
Akkurat nå er det 29 dager igjen til jeg skal levere en bok. Bok som i «fænsi selvdesignet kunstfotobok på rundt 46 sider med hardcover, rett fra trykkeriet». Jeg har nesten 20 bilder. Nesten. Men noen få av bildene nekter jeg å ha med i boken, så jeg har litt under en måned på meg på å få fikset så mange bilder som mulig, siden trykkeriet trenger 7-10 dager for å levere varen. Hver gang jeg fullfører to bilder, senker jeg skuldrene litt, men like etterpå kommer jeg på de gjenværende bildene som ennå ikke er i boks, og deadline-spøkelset trekker skuldrene mine opp igjen mens jeg tenker at det egentlig er min skyld at det er blitt slik, for jeg har somlet litt for ofte. Erk. Den eneste betryggende tanken er at det er flere i klassen som har cirka null bilder, og dermed er jeg ikke så veldig somlete likevel.
Jeg ønsker meg en ørliten utsettelse likevel, takk.