Vokteren av nøkkelen

12


Jeg er vokteren av nøkkelen til mitt eget fengsel.

Dette er et slags selvportrett som jeg fikk idé til etter å ha blitt «lest» av seks clairvoyance-studenter. De visste ingenting om meg, bortsett fra mitt pikenavn. Det interessante var «bildene» de så for seg mens de «leste» meg, bilder som jeg følte passet godt til de tankene og følelsene jeg har for tiden. Et av bildene som viste seg flere ganger på de forskjellige nivåene, var av meg som var innelåst i et lite, mørkt rom. Bildet viste at jeg prøvde å kjempe meg ut av fengslet, samtidig som jeg holdt meg selv tilbake. Alt i alt var det en veldig interessant og oppklarende opplevelse for min del.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

12 kommentarer til “Vokteren av nøkkelen

  1. >Interessant bilde. Ble veldig trist av å se på det, men samtidig så blir jeg fanget, jeg bare må se.

  2. >Takk for kommentaren :)
    At du føler noe av det jeg selv føler, viser at jeg har klart å gjennomføre bildet på riktig måte :)

  3. >:O
    Utrolig bra laget, og ideen var veldig bra:)
    Syntes det gir en følelse av ensomhet, og det er vel positivt? :)

  4. >Takk, takk :) Det er helt klart et positivt tegn at du oppfatter bildet slikt jeg ville formidle det :)

  5. >Dette kan du absolutt være fornøyd med! Veldig bra gjennomført.
    Da jeg så dette bildet i går fikk jeg litt «skrekkfilm-assosiasjoner». Forestill deg bare hvordan bildet hadde blitt dersom modellen hadde holdt en kniv i hånden.
    I dag er ikke skrekkfilm-assosiasjonene like sterke, men fortsatt til stedet.
    Igjen: Veldig bra gjennomført, samt god ide.

  6. >Tusen takk! Jeg er helt klart fornøyd med dette bildet!
    Morsomt at du nevnte det med kniven, jeg har faktisk et gammelt bilde (tatt ifjor) der jeg er dekket av blog og holder en kniv: Meutre, ma cherie (Det var en småoppgave som gikk ut på å lage et bokomslag og bruke vanlig, ekstern blitz under fotograferingen ;) )

  7. >Veldig bra bilde og tittelen:-)
    kanskje det ville vært enda tøffere bilde hvis du så rett i kamera? eller at man så mer av ansiktet ditt?

    Alle har nok sitt eget fengsel med seg på en aller annen måte, så jeg tror mange ville kjent seg igjen idet bildet.

  8. >Takk for kommentaren, Maria Amelie! (Beklager sent svar!)
    Grunnen til at jeg valgte å ha ansiktet skjult, er fordi det fremhever usikkerheten bak det å være «innesperret». En selvsikker og fri person ville ha sett rett i kameraet og utfordret deg til øyekontakt, ikke sant? :) Samtidig føler jeg også at ved å se bort, «overser» jeg problemet og dytter det vekk istedet for å konfrontere og bryte ut av fengslet :)

  9. >Forresten, Maria Amelie, hvis du sjekker linken i svaret til Thomas Karlsen («Meutre, ma cherie»), vil du finne et bilde som ligner, men med mer synlig ansikt. Legg merke til forskjellen mellom den unnvikende nøkkelvokteren og den aggressive morderinnen i de to bildene :)

Comments are closed.