[Pavlovs ryddesjau]

4

Tenk om det var mulig å operere inn en dings som gir fra seg et svakt, passe ubehagelig elektrisk støt hver gang man tenker «Dette kan jeg gjøre senere»? Rommet mitt hadde sikkert vært mer ryddig da. Jeg hadde vært flinkere til å putte papirer der de skal være i arkivmappen; matrester oppi ymse plastbokser ville ikke ha rukket å finne opp hjulet; ting og bøker hadde ikke blitt til vaklevorene skyskrapere på alle ledige flater; det ville ikke blitt et vegg-til-vegg-teppe av hårstrå og hybelkaniner.

Jeg har prokrastinert som pokker i en liten evighet, og i dag fikk jeg endelig halt frem min indre Monica Geller fra glemselens fangehull og lot henne styre rundt uten stopp. Nå ser rommet mitt ikke lenger ut som et katastrofeområde, og livet føles plutselig så mer overkommelig. Merkelig hvor nedtyngende litt rot kan føles.

Min Fjesbok-status mens jeg ryddet: Jeg vil heller bestige Snøhetta med Lars Monsen enn å rydde og sortere lønnsutbetalinger, fakturaer, kvitteringer og Lånekassen-korrespondanse. (Ja, det er så mye jeg avskyr papirarbeid. Jeg trenger en sekretær.)

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

4 kommentarer til “[Pavlovs ryddesjau]

  1. Det der minner om meg og skriving egentlig, jeg elsker å skrive og drømmer om å bli forfatter, men ender ofte opp med å gjøre andre ting fremfor å skrive, som å sitte på internett eller spille Nintendo i stedet. Generelt sett har internett det med å være mye lettere å ende opp med å drive med enn omtrent alt som er mer fornuftig og produktivt, pussig det der ;) Man skulle hatt sånn knapp du nevner med andre ord!

    Fint innlegg, kjente meg igjen :)

    1. Mhm! Eller jeg, som vil bli en skikkelig god danser og vet at jeg bør tøye mer og øve mer på det jeg ikke er så flink til, men… ;p

Comments are closed.