[Mareritt]

1

Jeg er visst litt mer lettpåvirkelig enn jeg trodde. Holder på å lese Jeg fatter ikke hvordan hun får det til (Allison Pearson) en siste gang før jeg kvitter meg med den. Jeg drømte nemlig at jeg hadde to småunger. Iiiiik! Med det samme jeg skjønte det, bestemte jeg at ungene skulle adopteres bort. Øyeblikkelig.

Halvparten av folk jeg kjenner, steilet ta jeg fortalte det. «Du kan da ikke adoptere bort ungene dine?!». Den andre halvparten var mer klar over min manglende interesse for barn; «Hvordan skal DU klare å ta deg av to småunger? Bare adopter dem bort.» (Takk for støtten, folkens, godt å vite at det er noen som har trua på at jeg ikke egner meg til… noe som helst som har med barn å gjøre.)

Det tok litt lang tid å bli kvitt ungene (byråkrati, vet dere), men jeg rakk en snartur innom verdens kuleste badeland, en tur til verdens kuleste fest og jeg traff drømmejenta.

Så våknet jeg.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Én kommentar til “[Mareritt]

  1. >Jeg har lest Idas dans, ja. En veldig fin bok :) Har nok lest de fleste norske innen den sjangeren, men er stadig på leting etter nye spennende bøker :)

Comments are closed.