Stikkord: Frykt og avsky

Jeg sitter her og nyter duften av det nyvaskede håret mitt mens jeg gleder meg over at noe så fantastisk som Body Shop finnes. Jeg nyter også det faktum at vi nå befinner oss langt inne i den norske høsten/i begynnelsen av en lang vinter uten at det har oppstått supertørre, kløende katastrofeområder på huden min. Jo, huden min er fortsatt litt tørr og jeg må være påpasselig med å smøre meg inn og ta en antihistaminpille hver morgen, men jeg har atopien under kontroll. Helt uten bruk av reseptbelagt kortisonkremer som etser vekk utslett (og et tynt lag av normal hud) eller produkter fra apoteket.

I lang tid trodde jeg at det kun var parfyme jeg reagerte på, så jeg brukte kun parfymefrie produkter for sensitiv hud, uten at det egentlig hjalp. Jeg hadde fremdeles synlig, rødt utslett som klødde og det ble alltid mye verre om vinteren. Da jeg var i USA, hadde jeg perioder hvor jeg nesten klødde meg til blods, så jeg begynte å «studere» hud, pleie og kremer. Flere blogger jeg fant om atopisk eksem og utslett skrev om mineralolje og parabener, to av de største syndebukkene innen kosmetikk. Jeg fant ingredienslisten til nesten alle produktene jeg hadde brukt, og jo da, de fleste inneholdt disse stoffene, til og med en del produkter fra LUSH inneholder parabener (why oh why?). Ikke rart ting bare «fungerte» en kort stund før huden ble enda mer føkka enn før.

Jeg bestemte meg for å skifte ut alt jeg hadde, til produkter som var garantert frie for mineralolje (parafin, petroleum, vaselin, for å nevne noen) og parabener. Jeg startet forsiktig med Almond Hand & Nail fra Body Shop, etter anbefaling fra en venninne. Et par dager senere var huden allerede mye bedre, og jeg gikk nærmest amok i Body Shop-butikken i New York, siden jeg ville finne ut om det var flere ting jeg kunne bruke og ting var så billige der. Nå bruker jeg følgende produkter på fast basis:

– Almond Hand & Nail Cream (til ansikt og hender på dagtid)
– Coconut Body Butter
– Aloe Calming Toner (etter dusj)
– Aloe Soothing Night Cream
– Olive Shower Gel
– Rainforest Shine Shampoo
– Vitamin E Gentle Facial Wash (den eneste av Vitamin E-produktene som er parabenfri)
– DeoDry Fresh & Floral

Jeg har også White Musk Libertine Body Butter og Japanese Cherry Blossom Body Lotion for anledninger der jeg vil dufte ekstra godt. Og huden min har ikke vært så fantastisk siden jeg var 20 år ♥

Og nå: Hva er mineralolje og hva er parabener?

Mineralolje utvinnes fra råolje, dvs. det samme som vi får bensin fra. Ville du drukket parafin? Neppe, så hvorfor smøre det på huden? Det mineralolje gjør er å få huden til å fremstå som glatt og mykere, men i praksis legger disse stoffene seg som et lokk over huden og tilfører ingen fuktighet eller næring. Huden blir dermed tørrere, du smører deg med mer mineralolje, huden blir mer føkka. Dette skriver HelseNorge om symptomer ved kontakt med «oljebaserte produkter», dvs. destillater utvunnet fra råolje:

Hud:
Kortvarig hudkontakt med petroleumsdestillater gir sjelden skade.
Produktene er avfettende og tørrer lett ut huden.
Ved mer langvarig hudkontakt kan det utvikle seg utslett, blemmer og sår i huden.

Velkommen inn i den onde sirkelen.

Parabener er enda verre: Hormonforstyrrende kjemikalier som brukes for å konservere kremer og kosmetikk. Klippet fra Grønn Hverdags nettside:

Hormonforstyrrende stoffer mistenkes bl.a for å kunne påvirke fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne. Hormonforstyrrende stoffer er også satt i sammenheng med enkelte former for kreft.

Dette smører altså de fleste på huden flere ganger om dagen, hver dag, i flere år… Jeg skal gi et eksempel på hvor ille parabener er: Da jeg gikk tom for Cocnut Body Butter, kjøpte jeg en ny boks. Jeg glemte hvilken jeg skulle ha, så jeg plukket opp en Body Butter-boks som jeg syntes lignet den jeg hadde hjemme. Det viste seg å være Cocoa Butter Body Butter. Som inneholder parabener. To dager senere hadde jeg hissige røde flekker, både på steder jeg vanligvis har utslett og flere nye steder. Jeg så ut som om jeg var blitt brennmerket av Djevelen sjøl, det er nøyaktig så ille parabener er for huden! Flekkene forsvant nesten med en gang jeg fikk tak i riktig og velsignet parabenfritt Body Butter.

Løsningen for min hud ble altså å kutte ut mineralolje og parabener, samt være nøye med å smøre huden ofte. De gangene jeg gikk til hudlege eller til apoteket med eksemet mitt, ble jeg fortalt at «hydrokortison er det eneste som hjelper». Hydrokortison inneholder parafin og voks (mineralolje) og i tillegg etser det praktisk talt vekk huden. I pakningsvedlegget står følgende:

Mindre vanlige/sjeldne bivirkninger er irritasjon av huden og kontaktallergi (hydrokortison) i form av økt kløe, rødhet og irritasjon.

Det høres ikke ut som noe som hjelper særlig mye hvis du allerede er plaget av kløe, rødhet og irritasjon, gjør det vel? I en periode på et halvt år brukte jeg reseptbelagt hydrokortison fordi hudlegen påstod at det ville hjelpe meg. Huden ble bare bedre i korte perioder, før alt blusset opp igjen. Man kan fremdeles se resultatet av hydrokortisonbruken i form av en flekk av lysere hud der jeg påførte kremen. Denne flekken er heldigvis i ferd med å forsvinne. Selv om det vil ta lang tid før den er helt borte, så vil den forsvinne. Og forhåpentligvis tar kosmetikkbransjen snart til vettet og sørge for at også mineraloljer og parabener i kremer og sminke blir en saga blott.

Jeg var på Deichmanske Bibliotek. Vanligvis pleier jeg å tusle lenge mellom hyllene mens jeg ser etter fristende bøker jeg kan ta med meg hjem. I dag hadde jeg ikke tid, jeg skulle skynde meg hjem en tur for å henge opp tøy til tørk før jeg skulle videre til Bærum. Jeg tuslet ut til utsikten over Regjeringskvartalet og gikk ned til høyre mot Akersgata. På veien mot Karl Johans gate tenkte jeg at jeg måtte sjekke saldoen på kortet mitt, så jeg gikk til nærmeste Nordea-minibank – i VG-huset. Jeg sjekket saldoen, konstanterte at jeg måtte la Visakortet hvile oftere, og gikk videre mot rulletrappen ned til Rimi. Jeg passerte svingdøren og var ute i Munchs gate. Mens jeg spaserte, observerte jeg omgivelsene – helt som vanlig. En bilist ga tydelig uttrykk for sin misnøye over en annen bilist, trikken dundret forbi, to eldre damer satt og røykte utenfor Herr Nilsen, en familie prøvde å holde styr på yngsteungen, jeg gikk forbi brudebutikken og beundret kjolen jeg så i vinduet. Ved gatekrysset la jeg merke til en eldre dame kledd i rosa jakke som ventet på grønt lys over til Bristol Hotell, jeg gikk over gaten mot Hotell Bondeheimen. Idet jeg gikk forbi vinduene til hotellets restaurant, kom smellet.

Jeg både hørte det og kjente det og fikk dotter i ørene, og hotellvinduene klirret mens grå flak blåste vekk av lufttrykket. Min første tanke var at noen lekte seg med musikkanlegget (jeg har noen dårlige erfaringer med skolens musikkanlegg), deretter tenkte jeg at det kanskje var en jævlig diger lastebil som hadde trynet i trikken. Sånn er det å ikke kunne høre ordentlig; man vet aldri hva man egentlig hører. Jeg stusset mens jeg gikk videre nedover Rosenkrantz’ gate, imens kom mennesker ut av butikkene langs gaten og så i den retningen jeg kom fra. På Karl Johans gate var livet delvis som normalt; turister strømmet oppover og nedover i stimer, men mange av dem gikk saktere, så bekymret ut, småpratet seg imellom mens de så mot Regjeringskvartalet. Og jeg dro hjem. Først da fikk jeg vite hva som hadde skjedd.

Bare noen minutter. Hadde mitt biblioteksbesøk vært som vanlig, bare noen minutter lengre, hadde hendelsesforløpet over aldri funnet sted og en annen historie ville blitt fortalt. Bare noen minutter skiller de to retningene.

 

Det som skjedde i dag er et meget trist kapittel, og det er trist å se at enkelte bruker bomben og Utøya til å spre hat og fordommer mot uskyldige minoriteter. Det er nå vi alle må stå sammen og vise at vi er et stolt demokrati som ikke lar oss forføre av hat og hevn, men heller bruker vår kunnskap og empati for hverandre til å bygge et rikt land der alle står likt uansett hudfarge, livssyn, politisk overbevisning eller legning. Derfor oppfordrer jeg dere til å gjøre hva dere kan for å skape et godt og trygt samfunn, om det så bare er å smile til en fremmed på gata eller gi noen en hjelpende hånd. Twitter og Fjesbok  har vist at vi er mange som bryr oss om hverandre og at vi er mange som ønsker å hjelpe til. Derfor må vi også vise at vi ikke aksepterer hat og rasisme.

Norge for alle, alle for Norge!

Del 8 av 30 i listen Dag for dag.

Det er bare to ting her i verden jeg virkelig frykter. Den ene er noe så irrasjonelt som edderkopper. Jeg hater edderkopper. Veldig. Innmari. Mye. Et av favorittmagasinene mine er Illustrert Vitenskap, og de trykker gjerne bilder av edderkopper innimellom. De gangene jeg har blitt overrasket av et nærbilde av en eller annen stygg, hårete tarantell, skjer to ting:
1) Jeg kaster automatisk bladet fra meg. Jeg har iallfall velfungerende urinstinkter som vet hva som er best av «flykt eller slåss».
2) Jeg plukker opp bladet, men passer på å holde det på en armlengdes avstand mens jeg holder i hjørnene lengst bort fra edderkopp-bildet.
Veldig rasjonelt.
Prøv å tenke dere hvordan jeg blir hvis jeg plutselig står øye til øye med en sprell levende monster med åtte lange, hårete bein og åtte glinsende øyne. Støvsugeren er min beste venn, for å si det slikt. Men bare hvis monsteret er mindre enn tommelfingerneglen min. Noen andre får lov til å ta seg av de større eklingene.

Den andre redselen min er at det skal skje noe med meg som gjør at jeg blir fullstendig ufør og ikke lenger er i stand til å gjøre noe som helst uten hjelp. Eller at jeg skal bli så dement at jeg blir lukket bort på en eller annen avdeling der jeg sakte råtner bort mens bevisstheten min lever i fortiden. For meg er det svært viktig å ha et fritt og selvstendig liv, å ha muligheten til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Jeg vil så gjerne reise verden rundt og samle opplevelser så lenge jeg kan. Jeg vil føle at jeg bruker hele kroppen og hjernen hele tiden. Å bli ufør og dement er for meg det samme som å bli satt i fengsel på livstid, uten mulighet for løslatelse for god oppførsel.