Jeg er overtrøtt, beklager den tørre humoren i overskriften. Ha ha.
I skrivende stund sitter jeg og koser meg på Skriveloftet mens høy salsamusikk dunker gjennom gulvet fra et par etasjer under meg. Jeg holder på med en korrektur som skal leveres på mandag, og jeg har ett døgn på meg til å lese de siste 135 sidene. «Jeg skal bare lese frem til side 200, så går jeg hjem og legger meg og tar resten i morgen,» tenkte jeg istad. Så kom jeg over følgende setning i romanen: Hun iakttok det med halve oppmerksomheten, iakttok seg selv iaktta det, iakttok seg selv iaktta at hun iakttok det, usikker på hvordan hun skulle tenke på de enkleste ting.
Da falt jeg litt av lasset, gitt.