Kan jeg låne projektoren til prøvevisningen i morgen? spurte jeg pent.
Nei, den er ødelagt.
Åh.
Stillhet.
Men… blir den reparert før selve visningen om tre uker?
Nei.
Ok, men… Kan ikke du ringe den andre skolen og spørre om jeg kan låne…
Nei, det er for sent.
Stillhet.
Stillhet.
Et oppgitt sukk.
Neste dag på den andre skolen:
Hei, jeg kommer fra NN-skolen. Jeg lurte på om det var mulig å få låne en projektor av dere i dag, for jeg trenger det til en prøvevisning. Vær så snill?
Ja, så absolutt! Det er overhodet ingen problem, du kan beholde den så lenge du vil.
Oj, så snilt av deg, tusen takk. Du reddet dagen min.
Kommentar:
Basert på virkelige hendelser. Noen mennesker er så irriterende tiltaksløse når det gjelder å gjøre jobben sin, også når det dreier seg om noe så lite som å bytte én lyspære innen tre måneder etter at den gamle pæra gikk.
Haha, dette er et klassisk tilfelle av «burde byttet jobb for lenge siden» -surpomp. De er de verste surpompene, for de kan faktisk gjøre hverdagen sin bedre ved å bytte jobb, men gidder ikke det engang. Dustemikler.
Så enig. Begynner å bli skikkelig lei av å ha med slike folk å gjøre.
Jeg tolket: den andre skolens prosjektor var også ødelagt..
Nei, den andre skolens projektor fungerte prima.