Jeg liker at kjendiser kaller barna sine rare ting som Alabama Gypsy Rose, Madonna Bluebell og Kidney Pie. Spesielle navn er lettere for meg å huske. For jeg er virkelig dårlig når det gjelder navn. I et halvt år gikk jeg rundt og trodde at en fyr på skolen het Knut, men så viste det seg at han heter Trond. (Fjesbok-sjekk: Det var omvendt, jeg trodde han het Trond, men han heter altså Knut.) Og nå har jeg lært at ei som heter Ronja ikke heter Ronja, men Martine. Vi snakker alvorlig navn-dysleksi her.
Jeg sliter med å huske navn på folk jeg møter, og selv om jeg har truffet de samme menneskene flere ganger, har jeg fortsatt ingen anelse om hvilket navn jeg skal bruke når jeg må rope på dem («Øøøøh, du der…? Ja, du i den rosa kjolen! Åja, Anders, selvfølgelig! Kjente ikke igjen deg med kjole og løsvipper, mumlemumle…») Mitt flaueste navneøyeblikk var den gangen jeg måtte spørre om navnet til en jente tre minutter etter at hun presenterte seg første gang.
Det er en stor drøm at alle skal begynne å gå rundt med navneskilt festet til t-skjorta og ha originale navn. Ingen flere Marte’r eller Stine’r (jeg har gått tom for kallenavn til Stine’r: Stine Bay, Stokkefot-Stina, Danse-Stina, Heste-Stine, Gullfisk-Stine, Duste-Stine…)
Støtt gruppen ‘1 Jelrik i Norge holder’ ;-) du slipper i hvertfall å kalle meg for Belgia-Jelrik hihi
Ja, hurra! :D
Jeg er også dårlig på navn. Presenteres jeg for flere om gangen på en kveld, kan man ikke regne med at jeg husker mer enn ett av navnene.
Jeg tror det var et nyttårsforsett, huske navn…
Lederen for Skeiv Ungdom lovet at hun skulle lære seg navnet til alle deltakerne på årets Jaffis i løpet av en uke. Vi var visst 130 stykker til sammen, så jeg er imponert om hun klarte det :D Heldigvis for henne kjente hun en del fra før, så det var bare å fokusere på de nye ansiktene :)