Her om dagen var jeg med på en ganske krevende saltime på SATS. Timen var så krevende at jeg nesten fikk krampe i gluteus maximus (les: rumpa. Vi strør ned bloggen med pene fremmedord) og hadde problem med å vaske håret senere den kvelden fordi armene var så kraftløse etter alle styrkeøvelsene.
Tilbake til dette med sjokoladen. Etter timen gikk jeg i butikken for å handle brød. På veien mot kassen var det uunngåelig; sjokoladehylla lå midt mellom meg og kassen. Viljeløs sjokoholiker som jeg er, kunne jeg ikke dy meg for å plukke opp en bitte liten 24 grams Melkesjokolade som skulle hjelpe meg med å ikke ende opp som et skjelett. Jeg er jo tynn nok som det er og jeg fortjente sjokolade etter den harde timen!
Mens jeg stod ved kassen og ventet på tur, la jeg merke til en bitte liten Firkløver på 24 gram som lå ved rullebåndet. Jeg betraktet den. Jeg plukket den opp. Jeg funderte litt. Jeg la den på varebåndet rett ved den lille Melkesjokoladen. Timen var så hard at jeg definitivt fortjente TO småsjokolader.
Etter at varene var slått inn og jeg hadde betalt, pakket jeg ned brødene og sjokoladen i posen. Sjokoladen? Ikke sjokoladene? Jeg tittet på rullebåndet. Ingen Melkesjokolade. Jeg sjekket lommene. Ingenting. Oppi posen. Bare Firkløver. Ingenting på gulvet heller. Sjekket nærmere kassen. Ingenting. Jeg tok ikke imot kvittering etter at jeg betalte, men kassafyren var omtenksom nok til å printe ut en ny som vi begge så nærmere på: «Firkløver, 24 gram 5,-« Ingen Melkesjokolade.
jeg var veldig sikker på at jeg la den på samlebåndet sammen med brødene mine, men Melkesjokoladen var altså forsvunnet i løse luften mellom samlebånd og bippemaskinen. Siden den ikke var blitt slått inn og jeg ikke hadde betalt for en fortapt sjokolade, lot jeg saken ligge og dro hjem med Firkløveret mitt.
Hvis dette var en eller annen form for «Du spiser for mye sjokolade»-advarsel fra oven, så fungerte den temmelig dårlig: Dagen etter kjøpte jeg en 40 grams Firkløver. Fordi jeg fortjente den.