Hun kjenner trangen oppstå, en tørst som vanskelig lar seg tilfredsstille. Hele kroppen skriker begjærlig etter denne ene tingen; en kopp perfekt brygget Earl Grey-te. Hun kjenner halsen snøre seg sammen og tunga klebe seg til ganen mens hun griper etter boksen; den dekorerte metallboksen som inneholder de tørre, brune tebladene. Innholdet drysses varsomt oppi en liten sil med skjelvende hender, og den smått berusende duften smyger seg inntil nesa hennes med løfter om mer.
Vannet i kjelen bobler. Hun finner frem sukkerskålen, måler nøye opp to teskjeer sukker, såvidt toppede for en harmonisk balanse mellom søtt og bittert. Det rykende vannet treffer bunnen av koppen og løser opp sukkeret til et skimrende minne. Før tesilen senkes, rører hun om et par ganger for å gjøre sukkervannet klart for de bitre tebladene. Idet silen synker til bunnen av den romslige koppen, suger bladene til seg det søte vannet, slipper aromaen løs, og farger bunnen av koppen med en rødbrun sky.
Hun griper tak i skjeen, rykker til av den sviende følelsen av hett metall mot naken hud. En liten smekk for utålmodigheten; nøyaktig tre minutter må hun vente før silen kan fjernes fra tevannet. Hun kan nesten ikke vente og lente seg frem over dampen som ryket fra koppen; et fuktig stikk i nesa. Igjen en smertelig påminnelse om tålmodighetens kunst.
Klokken teller ned de siste sekundene, og hun løfter ut silen fra koppen. Med noen raske omrøringer får hun den mørke fargen på bunnen til å spre seg i koppen og forvandle innholdet til en nesten ferdig dose te. Hun legger hendene om koppen og nyter den brennende varmen som sprer seg gjennom hendene og oppover armene; en kriblende forventning om det som skal komme.
En kjapp slurk. Fremdeles litt for tidlig, fremdeles for brennhet til å nytes fullt ut, men så uimotståelig. Hun prøver igjen noen sekunder senere og smaken fyller munnen hennes med en eksplosjon av varme, søthet og perfekt te. Hun suger den gode duften i seg, lar sødmen flyte over tungen og kjenner varme renne nedover halsen; hver dråpe nytes inderlig.
Hun setter fra seg koppen, lener seg tilbake med et tilfreds sukk. Blikket dveler ved metallboksen; en kopp til?
Kommentar: Jeg kan vel sies å ha et lidenskapelig forhold til te, spesielt perfekt brygget Earl Grey. Og ja, jeg vet at mye i teksten er oppbrukte klisjeer, men det var meningen. Kan E. L. James og Stephenie Meyer, så kan jeg også.