[Hindringer i nødstilfeller]

For et par dager siden fikk jeg igjen merket hvor frustrerende det er å ønske å yte hjelp, men ikke ha mulighet til å kunne gjøre noe. Denne gangen var det heldigvis ingen nødstilfelle som krevde ambulanse, bare en hund uten halsbånd som plutselig dukket opp i gata mi midt på natten uten noen eier i sikte.

Jeg klarte å lokke ham til meg, og passet på ham helt til en tilfeldig forbipasserende dukket opp og kunne hjelpe meg med å ringe politiet. Til alt hell dukket heldigvis Neros eiere opp like etter telefonsamtalen. Men tenk om den tilfeldige forbipasserende eller eierne ikke dukket opp i det hele tatt? Jeg prøvde faktisk å skaffe hjelp ved å sende en melding til Twitter, men midt på natten er det bare amerikanere som er våkne og pålogget, og hvem legger merke til én tweet blant hundrevis av andre tweets?

Jeg ønsker å bidra i samfunnet ved å tilby hjelp i ulike situasjoner, uansett om det dreier seg om å stemple billetten for en gammel dame som ikke når frem til stemplingsautomaten på trikken, fikse et problem med kopimaskinen på Skriveloftet eller passe på dyr for Dyrebeskyttelsen. Men jeg kan ikke ringe etter hjelp i alvorlige nødstilfeller.

Hvis jeg kommer til et ulykkessted, kan jeg selvfølgelig hjelpe litt ved å gi førstehjelp, men fordi jeg ikke kan høre godt nok til å gjennomføre en telefonisk samtale, kan jeg ikke skaffe dem den viktigste hjelpen: En ambulanse som kan frakte dem til sykehuset raskest mulig.

Jeg begynner å tro at noen blir nødt til å ofre livet før Helsedirektoratet, samferdsels- og justisdepartementet får ut fingeren og oppretter et varslingssystem for hørselshemmede.