[Hallo, New Orleans!]

Halvannet døgn etter at jeg dro fra Key West, etter å ha sittet meg sårrumpet på fem forskjellige Greyhound-buss gjennom hele tre stater (og enda flere byer), kom jeg omsider frem til New Orleans og fikk praiet en taxi med fantastisk myke seter til India House Hostel. I skrivende stund sitter jeg nå i en deilig myk sofa i fellesrommet og knoter på dette innlegget.

Selve reisen gikk stort sett veldig bra, selv om jeg egentlig ikke var forberedt på at det skulle bli så mange bussbytt og venting. Sjåførene og de ansatte på terminalene var veldig flinke til å passe på at jeg kom meg om bord på riktig buss til riktig tid og alt mulig. De få negative tingene var at nettsiden deres ikke fungerte, så jeg fikk ikke sjekket når vi ankom hvor, hvilken buss som gikk videre når osv. (En stund trodde jeg at jeg ville bli nødt til å overnatte i Orlando og prøvde desperat å finne en ledig sofa på Couchsurfing.org), og hver gang vi stoppet for langpause, var det ved spisesteder som serverer fettglinsende, kolesterolspekket burgere. Ikke helt ideelt for en helsebevisst vegetarianer, men jeg overlevde på snacks og noterte meg at jeg skulle sørge for medbrakt matpakke til de neste bussturene. Dessuten virket det som om svært få reiser med 30 dagers Discovery Pass, for flere ganger ble jeg stoppet når jeg viste frem det og de måtte sjekke med terminalsjefen om det faktisk var et et ekte pass fra Greyhound. Men jeg overlevde altså hele rundturen gjennom Florida, Alabama og Louisiana, og det var interessant å se hvor variert omgivelsene er! Og de sære reklameveggene. F.eks. «The Bald Truth» som viser en dame peke på den skallede hodebunnen til mannen ved henne. Det var en reklame for en eller annen kirke…

Vet dere forresten hvor lenge en elektrisk tannbørste varer? Like lenge som det tar å kjøre fra Key West til Orlando. Tannbørsten min lå i sekken og duret hele veien uten at jeg merket noe. Gjett om jeg følte meg digg da jeg ankom målet mitt med de samme plaggene jeg var iført ved avreise og med upussede tenner.

På veien til New Orleans kjørte vi riksvei 10 (tror det er det det heter?) tvers over Lake Pontchartrain. Det var egentlig den korteste veien over innsjøen, men likevel tok det oss nesten et kvarter å krysse. Imponerende størrelse!

India House Hostel viste seg å være et veldig artig og fargerikt sted! Allerede da jeg sjekket inn, bestemte jeg meg for å bli boende her en ekstra natt, bare fordi jeg likte stemningen her! (Og fordi jeg har rom i annen etasje. Jeg gidder ikke bære kofferten ned igjen allerede i morgen.) Dere kan glede dere til bilder herfra! Jeg fikk en ny venn allerede da jeg stod utenfor, Leah fra Sveits/Israel, som hjalp meg med å bære den supertunge kofferten min opp til resepsjonen og deretter fulgte meg til et sted der jeg kunne kjøpe mat (pita fylt med tofu, tahini, revet gulrøtter, bønnespirer, sopp og salat, veldig godt!).

Nå skal jeg bare surre litt til på internett, så er det leggetid. Seeeeng ♥