I november ifjor skrev jeg om når et jobbintervju blir et slag i trynet. Jeg mistet hørselen da jeg var tre år, men hele livet har jeg lært at jeg kan klare hva som helst, akkurat som alle andre. Det eneste jeg ikke kan (ennå!) er å ha en telefonisk samtale. Men bortsett fra det kan jeg gjøre ALT! Jeg studerer dans, jeg reiser alene til den andre siden av kloden, jeg er korrekturleser, jeg opptrer på scenen, jeg hører på musikk, jeg prater og så videre.
Når jeg søker på jobb, leser jeg annonseteksten og spør meg selv: «Kan jeg klare denne jobben?» Hvis svaret er ja, sender jeg søknad. Jeg kan jobbe med hva som helst – bortsett fra telefonsalg, av åpenbare grunner. Men jeg ser ikke hvorfor jeg ikke skal kunne sitte i kassaen hos Kiwi og bippe varer, eller selge klær for H&M, eller… Jeg har tross alt høreapparat og kan munnavlese, samt prate godt nok selv.
Dessverre er det ikke alle som har like stor tro på meg og mine muligheter. De har satt seg fore at er du DØV er du en PROBLEMATISK BYRDE. Blant annet personen som intervjuet meg. Det tok meg noen uker å komme meg over det slaget det var å bli fortalt at jeg, til tross for min dyktighet og selvstendighet, ville bli et problem fordi jeg ikke hører like godt som de andre søkerne. Så lite skulle det til for å få meg til å føle meg som en ubrukelig person.
Da jeg hadde kommet meg over denne hendelsen og snakket med flere bekjente om dette, bestemte jeg meg for å sende en klage til Likestillings- og Diskrimineringsombudet. De tok det opp med arbeidsgiveren og personen som skulle intervjue meg. I dag fikk jeg svar fra arbeidsgiveren gjennom LDO: De beklaget sterkt at rutiner ikke ble fulgt under intervjuet, jeg skulle aldri blitt nektet jobbintervju på grunn av hørselsmangel og de var på det rene med at det var diskriminerende. Hvis jeg ønsker det, kan jeg få et nytt intervju for å bli vurdert til den stillingen jeg søkte på ifjor.
Jeg ønsker ikke nytt intervju, men jeg er fornøyd med at de det gjelder har fått smekk på labben og jeg håper min historie kan føre til at flere får opp øynene for at alle har muligheter. I stedet for å snakke om «disability», skal vi heller snakke om «don’t DIS my ABILITY».
*) «Don’t DIS my ABILITY» har jeg fra Australia, det er rett og slett et fantastisk begrep!
>Så bra at du tok kontakt med LDO og at de tok saken – og at du fikk gjennomslag!
>Kjempebra du gikk videre med dette! Har en søster som er døv, og hun var på uhorvelig mange intervjuer før hun fikk en jobb. Det er trist at folk skal se på mangel på hørsel som en sperre mot å kunne gjøre en jobb.