Fra Illustrert Vitenskap, 12/2007:
Vepsen kan verken registrere tanker eller følelser, så de tar ingen spesielle hensyn til det. Men personer som er redde for veps, kan ufrivillig komme til å gjøre seg selv til vepsens aller mest opplagte angrepsmål.
For det første vil redde mennesker ofte slå ut etter vepsen og fekte og veive med armene. Vepsens øye klarer ikke å danne spesielt skarpe bilder, men den er usedvanlig dyktig til å oppfatte raske og hurtige bevegelser, som i vepsens verden kan bety at en fiende nærmer seg. Veiver man om seg for å bli kvitt en veps, øker man automatisk insektets trang til å forsvare seg. For det andre vil en nervøs eller engstelig person ofte begynne å puste raskere. Et hyppig åndedrag øker mengden av karbondioksid i personens umiddelbare nærhet, og det er påvist at veps kan bli tiltrukket av karbondioksid.
Endelig vil en redd person ofte svette mer enn normalt, og svettelukt kan også virke tiltrekkende på veps. Derfor er det all mulig grunn til å ta det med ro hvis man har veps rundt seg. Skulle man likevel bli stukket, gjelder det å komme seg vekk fortere enn svint, for en veps som stikker, avgir et spesielt duftstoff som får også andre vepser til å stikke. Det samme duftstoffet oppstår hvis vepsen blir drept, så man øker altså faren for å bli stukket hvis man går inn for å ta livet av vepsen.
Er det noe rart jeg blir oppgitt over mennesker som klikker helt når en uskyldig liten veps surrer rundt? Jaja. Tilbake til ryddingen.