[Bønn]

Gud, hvis du finnes: Sjenk oss tålmodighet til å holde ut med fundamentalistene, og sjenk fundamentalistene klarsyn nok til å se at sorg er det eneste de gir menneskeheten.

I romertiden ble kristne forfulgt for sin tro. I middelalderen ble muslimer forfulgt for sin tro. Kristne og muslimer har ligget i strid med hverandre i flere århundre. På lørdag ble den kristne mannen og den muslimske mannen forent – i sitt hat mot homofile.

Lærte de ingenting av historien? Har de glemt at de selv var en forfulgt og utstøtt minoritet? Jeg forstår ikke at det er mulig å være så blind. At det er mulig å bruke så mye energi på å hate noen hvis eneste synd er å elske. «Hat vekker strid og trette, men kjærlighet dekker over alle synder.» Står det i Bibelen.

Jeg er ikke kristen, jeg er ateistisk buddhist. Men jeg vet at Bibelen inneholder mange fine sitater om kjærlighet. Vet de troende det? Jeg tviler på det etter å ha sett dem på lørdag. Det eneste jeg så i øynene deres var uvitenhet – og hat. De kjente meg ikke, men de hatet meg likevel. For jeg er homofil. Fordi jeg elsker annerledes.

Denne teksten skal ikke argumentere, argumenter finnes det nok av, og jeg er lei av krangling og kverulering. Teksten skal bare fortelle om mine følelser.

Å være homofil er ikke noe jeg har valgt. Jeg ble født som homofil og jeg kommer til å være homofil til min siste dag på Jorden. Jeg har ingen ønske om å bli «kurert for lidelsen», for jeg lider ikke. Jeg har det bra med meg selv, spesielt etter at jeg kom ut av skapet.

Når jeg legger meg i natt, skal jeg sende en tanke, et håp, en bønn om at hver og en av oss en gang kan forenes i fred og vennskap uansett tro, hudfarge og legning.