I forrige innlegg nevnte jeg at jeg taklet sommervarmen dårlig, mistet mye vekt og var sliten og trøtt mesteparten av tiden. Jeg tenkte at det sikkert bare ville gå over av seg selv, men da jeg var på ballettklasse forrige mandag, var jeg svimmel hele tiden og hadde bare så vidt energi til å holde meg stående. «Jeg mangler sikkert bare et eller annet superviktig vitamin,» tenkte jeg, «best jeg bestiller en legetime for å få sjekket det.»
Torsdag var jeg hos legen, forklarte problemet, og først fikk jeg i svar at jeg må spise mer og helst mat med mye energi. Så tok jeg en blodprøve og regnet med at jeg kanskje kom til å få vite etter et par uker at jeg trenger en vitaminsprøyte eller to.
Dagen etter kom en sms fra legen: «Du har høyt stoffskifte [hypertyreose]. Kom deg til apoteket og hent medisin, og gi oss beskjed om du opplever hjertebank eller uro, så vi kan skrive ut medisin for det også. Du har fått ny time, vi må undersøke dette så vi kan gi deg riktig behandling.»
Jaja, skjoldbruskkjertelen, et organ jeg aldri har skjenket en tanke i løpet av de 29 årene jeg har levd med det, har tydeligvis slått seg vrang og fått kroppen til å jobbe på firdobbel gir. Ikke rart jeg har rast ned i vekt, fått en hvilepuls på over 100 slag i minuttet (det vanlige ligger mellom 60–70 eller under 60 hvis man er godt trent) og har konstant skjelving i kroppen.
Det føles selvfølgelig veldig greit å få vite hvorfor jeg har vært i så elendig form de siste månedene (det var mange «Aha, det forklarer alt!»-øyeblikk da jeg googlet «høyt stoffskifte symptomer»), men samtidig er det litt sånn: «Hva hvis jeg får hjertesvikt? Hva hvis jeg må behandles med radioaktiv jod? Hva hvis jeg får utestående øyne eller struma? Hva hvis det skyldes svulst?» Takk, Google. Jeg foretrekker en vitaminsprøyte i rompa hvilken dag som helst, fremfor dette:
Eller dette:
En annen ting er at jeg helst ikke skal trene. Og jeg som trodde jeg ble ferdig med treningsforbud etter kyssesyken i 2007. Nå har jeg selvfølgelig lyst til å trene til OL i alle gren. Sukk. Enda bra at PPU Dans på Kunsthøgskolen består av mer teori enn dansing.
Åh, håper medisinene fungerer som de skal og du slipper tilfeller som du illusterte så «fint». Håper kroppen din henter seg inn igjen og du kommer tilbake til normalen :)