Bok nummer 200 er såvidt blitt fordøyet når dette innlegget blir postet. Du verden, for et leseprosjekt det har vært. I hvert fall de siste to ukene; jeg har lest til jeg nesten ble skjeløyd (når jeg tenker meg om, var jeg litt skjeløyd fra før. Nuvel; litt mer skjeløyd er jeg blitt nå), men for en reise jeg har foretatt. Å sitte med nesa oppi en bok kan være en mer fantastisk reise enn en reise fra A til B i virkeligheten. Hvis du velger riktig bok, vel å merke.
Når jeg ser på kulturlisten min, ser jeg at jeg har valgt veldig mange fine bøker. Noe sier meg at det er forventet at jeg lager en liten liste over de beste bøkene og de ikke fullt så bra bøkene. Hm? Først skal jeg bare reflektere litt mer; nå har jeg liksom slukt så mange ord at jeg trenger å skrive av meg et par kilo.
Årets ene overraskelse var John Irving. Jeg leste Siderhusreglene på videregående. Det vil si; jeg prøvde å lese boka. Men Johnnygutten og jeg kom ikke så veldig godt overens den gangen. Heldigvis er jeg flink til å gi folk nye sjanser; Etter at jeg så filmen The World According to Garp (Med John Lithgow som den fantastiske, transkjønnet kvinnen Roberta) i høst, ble jeg inspirert til å lese boken. Alle vet at bøkene er bedre enn filmene, ikke sant? Jeg digget boka, så jeg leste A Prayer for Owen Meany, som jeg elsket, derfor lånte jeg Den fjerde hånden som jeg også likte veldig godt. Prosjekt for neste år: Lese de gjenværende Irving-bøkene.
Årets andre overraskelse var klassikere. Ok, alle vet det er en grunn til at klassiske verker er klassiske, men noen ganger tar det en stund å oppdage det som resten av den oppegående bokormverden visste fra før. Jeg har lest Karen Blixen, Agatha Christie, Jules Verne, Sylvia Plath, Amalie Skram og F. Scott Fitzgerald, for første gang i år. Wow. Disse møtene frister absolutt til snarlig gjensyn og introduksjon til andre forfattere som debuterte lenge før millenniumsskiftet.
Jeg gikk gjennom listen min for et par dager siden og jeg husket faktisk alle bøkene jeg hadde lest, med ett unntak: Novellesamlingene. Ikke at det betyr at jeg valgte meg dårlige novellesamlinger. Det var mange gode tekster i disse samlingene, men korte historier som er lest på entotre gir ikke mye rom for å skape et langvarig forhold til karakterne, selv om forholdet kanskje var heftig eller intenst akkurat i leseøyeblikket. Omtrent som en one-night stand. Selv om jeg ikke husker innholdet i disse novellesamlingene, sitter jeg likevel med en følelse av at det var et godt innhold.
Alt i alt er jeg fornøyd med hva jeg har rukket å bla meg gjennom i løpet av året, selv om jeg tror (og ønsker) jeg kunne ha klart å komme gjennom enda flere bøker. Ikke for å skryte av hvor mye jeg har lest, men fordi det er så utrolig mye bra der ute og jeg har lyst til å lese ALT! Hva får meg til å tro jeg kunne klart et høyere tall på kulturlisten min? Prioritering. Relativt mye av fritiden min går til tidsslukere som Fjesbok, Twitter, Gaysir, blogger… Det er merkelig hvor mye lettere det er å trykke f5 i timevis i ren og skjær kjedsomhet, enn å logge av og finne frem en bok og legge ut på en spennende reise. D’oh. Det får vel bli mitt nyttårsforsett: Surfe mindre, lese mer.
Ok, nok prat. Over til listene. Jeg skal prøve å begrense meg litt her. Fem bøker per liste. Eller noe. Den komplette 2009-listen finner du her.
Morsomme.
Naken, David Sedaris
The forgetting of wisdom, Paul McDermott
En uvanlig leser, Alan Bennett
Et mulig mirakel, Brian Strause
Twitterature, Alexander Aciman og Emmett Rensin
Smuleklubbens skamløse søstre, Mian Lodalen
Alt fra Lars Lauvik.
(Anbefalinger til morsomme, kvinnelige forfattere mottas med takk.)
Triste.
The boy in the striped pyjamas, John Boyne (og sjekk ut filmen.)
Alle mine kjære, Alice Sebold
Elsewhere, Gabrielle Zevin
Historien om en mor, Peter Madsen
Fine. Rett og slett.
Vindens skygge, Carlos Ruiz Zafón
Eat, Pray, Love, Elizabeth Gilbert
The perks of being a wallflower, Stephen Chobsky
Granateplehuset, Oscar Wilde
Alle mine triste horer, Gabriel García Márquez
Brida, Paulo Coelho
Hundre hemmelige sanser, Amy Tan
Ankomsten, Shaun Tan
The curious case of Benjamin Button and other Jazz Age stories, F. Scott Fitzgerald
Turister, Kristin Valla
Jonas Eckel, Karin Fossum
Spennende.
Ti små negerbarn, Agatha Christie
Gode ønsker, Joe Hill
Den hemmelighetsfulle øya, Jules Verne
Det mørke tårn: Ulvene, Stephen King
A Prayer for Owen Meany, John Irving
Den som skal komme, Kathleen McGowan
Tider skal komme – en science fiction-antologi, red. Jon Bing og Tor Åge Bringsværd
Den förlorade symbolen, Dan Brown
Nostalgi/lettlest/barnlig
Alle Frøken Detektiv-bøkene
Alt av Tove Jansson
Diary of a wombat, Jackie French
Alice lengter tilbake, Tor Åge Bringsværd og Judith Allan
Barndommens godteri, red. Louise Winness Prestgard
Da Hitler stjal den lyserøde kaninen, Judith Kerr
Ikke fullt så spennende. Kjedelige, faktisk.
Caspar Hauser – eller Hjertets treghet, Jakob Wassermann
Danseren ovenpå, Nicholas Shakespeare
Foxfire, Joyce Carol Oates
Jonathan Strange & herr Norrell, Susanna Clarke
Kvinner, Marilyn French
Årets «Hæ?»
Den lille piken som elsket fyrstikker, Gaétan Soucy
Lepra (ikke som i «virkelig innmari dårlig», men som i «oj, for et utrolig fascinerende tema»)
Øya, Victorie Hislop
Lepra, Lorentz M. Irgens m.fl.
Det mørke lyset, Mette Cecilie Newth
Nå skal jeg steke fire speilegg og legge meg.
>Jeg har likt de fleste av John Irvings bøker, da SPESIELT Cider House Rules. Jeg er omvendt av deg, jeg kan ikke fordra THE WORLD ACCORDING TO GARP. A PRAYER FOR OWEN MEANY er hylende morsom. Hans nyeste, LAST NIGHT IN TWISTED RIVER, er også veldig bra. Og så må man jo lese UNTIL I FIND YOU, hvor deler av handlingen foregår i Oslo (Domkirken og Hotel Bristol)!
>Å, har du lest Diary of a Wombat? Den er kjempesøt :)
>Jeg kom over den da jeg var i Australia, elsket den ^^