Jeg har vært på Teater Manu hele uken sammen med to døve skuespillere, to hørende skuespillere, to tolker, en tegnspråkkonsulent og en veldig konsentert regissør. Vi har jobbet med seks forskjellige manuser på fem dager, og er utrolig nok ikke blitt helt schizofrene ennå, til tross for de ulike rollene hver av oss gestalterer! Og forresten, dere kjenner til uttrykket «kill your darlings»? Manusene har vært gjennom et blodbad verdig en scene i Dexter, så flittig som regissøren har strøket overflødig tekst. Skuldrene befinner seg nokså nær ørene, ikke alle replikkene sitter som spikret. Og det er visning i morgen.
Manusene er skrevet av fire døve, en hørende med døvt barn og en CODA-voksen (children of deaf adults), og tar for seg ulike sider ved døvhet, tegnspråk, identitet, fordommer og rolle i samfunnet. Målet med prosjektet er å utvikle tekst for tegnspråkteater ettersom det finnes så få teaterstykker som er skrevet av døve for døve.