I går, da jeg var på kino og så den nye Harry Potter-filmen, opplevde jeg et nytt gjennombrudd i forbindelse med CI-hørselen min. Vanligvis når jeg ser britiske/amerikanske filmer med norsk undertekst, oversetter jeg bevisst teksten til engelsk samtidig som jeg munnavleser skuespillerne.
Vi var omtrent en halv time inn i handlingen da det plutselig gikk opp for meg at jeg ikke oversatte teksten i det hele tatt – jeg hørte faktisk hva som ble sagt, og jeg trengte ikke engang munnavlese skuespillerne! Ord for ord, klart og tydelig.
Naturligvis hørte jeg ikke hvert eneste ord av forskjellige årsak, men jeg hørte helt klart mer enn jeg gjorde tidligere. En dag klarer jeg kanskje snakke med hvem som helst på telefon? Yeey!
>Veit ikke om det er noen trøst, men det er ikke alltid jeg hører klart og tydelig hva folk sier på film heller. Ikke i telefonen heller… Og jeg skal liksom være "vanlig" hørende.
>Så veldi veldi bra då!! Kjempeflott, det "hørtes" kjempebra ut (=
>Elin: Det gjelder å være optimist. Tross alt har jeg gått fra å ikke klare å skille et kort ord fra et langt ord, til dette. Det viktigste er å tenke på hva jeg klarer å gjøre, istedet for å syte over hva jeg ikke kan.
Nin: :D :D :D
>Yey, så bra!
>Wow! gratulerer så mye ;D
>Ih, så herlig :-)