Jeg er forkjølet etter å ha fartet Danmark rundt, og har fremdeles innbilt sjøgang etter båtturen fra Færøyene forrige uke. En lang oppdatering om denne fartingen kommer så snart jeg er i stand til å finne frem i bomullståken jeg har i hodet. Imens har jeg noen ferdigskrevne blogginnlegg på autoposting. Tak for mig.
1/30
Ditt nåværende forhold, eller følelser rundt singeltilværelsen
For tiden er jeg i et meget utmerket forhold med meg selv. Det er et åpent forhold, så det hender jeg inviterer en eller annen jente til å være med en gang i blant på korttids- eller langtidsdeltakelse avhengig av mitt eget behov, samt hvordan kjemien og tiltrekningen er.
Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og ser ikke for meg at det kommer til å forandre seg med det første, spesielt siden jeg ikke har for vane å bli forelsket. Det er noe som skjer omtrent hvert jubelår. Det hender at jeg kan bli betatt av jenter med mye utstråling første gangen jeg treffer dem, men dette går nesten alltid over etter et par dager.
En ting er jeg ihvertfall sikker på: Jeg kommer aldri til å bli samboer eller gifte meg. Jeg stiller meg åpen til det å ha kjæreste hvis det faktisk skulle dukke opp noen jeg kan tenke meg å forandre sivilstatusen min for, men mitt behov for nok alenetid er såpass sterkt at hvis jeg tilbringer all min våken tid med den samme personen og deler seng med henne hver bidig natt, vil jeg til slutt bli veldig lite hyggelig å ha med å gjøre. Jeg klarer nemlig ikke sove godt hvis det ligger noen ved meg, og vi vet alle at søvnunderskudd er lik le bitch.
Kjenner meg veldig igjen her, er også i et ypperlig forhold med meg selv, blir sjelden forelsket og føler ikke noe behov for å bli samboer eller gifte meg. Har gjerne lyst på kjæreste på et eller annet tidspunkt, men tar det som det kommer og har det bra uansett. Fint innlegg, befriende lesning egentlig siden det er fint at det finnes andre som ikke stresser med sånt :)