I skrivende stund har jeg hatt føttene plantet på norsk jord i cirka åtte timer. Jeg overlevde alle tre flyturene og alle tingene mine er på plass, bortsett fra paraplyen min som ble konfiskert i London etter en halv jordomseiling. Paraply er visst det nyeste innen terrorisme, enda paraplyen min oppførte seg svært eksemplarisk på flyet fra Perth og Singapore. Heldigvis konfiskerte de ikke røkelsen som lå i kofferten og sendte ut en suspekt, søtlig duft blandet av musk-, aloe vera- og Nirvana-røkelse.
Jeg har satt ny personlig rekord i koffertpakking; ferdig utpakket mindre enn to timer etter hjemkomst. Deretter klarte jeg å dytte meg selv ut igjen for å levere bøker på biblioteket og handle litt kjøleskapsfyll. På veien stoppet jeg på skolen for å sjekke e-posten, og for å skryte av at «jeg kom hjem fra Australia for tre timer siden» til eventuelle klassekamerater. Jeg tror noen av dem var litt skeptiske, jeg er jo like bleik nå som jeg var da jeg stakk, men sånt går det når man er allergisk mot solkrem og må gjemme seg i skyggene som en annen vampyr, og i tillegg blir småskremt av den nasjonale hudkreft-kampanjen der nede.
Jeg tror jeg kanskje har fått en ny fregne. Kanskje.
Planen var å dra til Bårdar i kveld for å danse. Men… Hodet mitt er fremdeles innstilt på Sydney-tid, noe som betyr at jeg er cirka ti timer nærmere fredag enn resten av Norge og dermed er en ufrivillig ekstrem A-menneske. Er så noe inni hampen trøtt, men skal prøve å holde meg våken lenge nok til å legge på nytt sengetøy, og venne meg til å bruke Æ, Ø og Å på tastaturet mitt. Fingrene mine rykker mot AE, OE og AA hele tiden.