[Mirrored years]

Naa er jeg plassert i Perth, altfor langt fra Den Fantastiske Australske/Franske/Norske Alliansen, mens jeg spiser Tim Tam (sjokoladekjeks) til frokost. Ikke saerlig sunt og ikke saerlig moro heller, det er jo ingen aa gjoere Tim Tam Slams med her (bit av to hjoerner og bruk Tim Tam som sugeroer naar du drikker te. Veldig australsk, veldig genialt, veldig godt med peppermint-te)

Dagens plan er aa sjekke ut fra hostellet jeg sov paa i natt, Britannia paa William Street, et meget pent og rent sted; plukke opp noen ting som jeg glemte aa ta med meg da jeg reiste til Brisbane og saa dra ut til den internasjonale flyplassen og vente paa foerste fly til Singapore. Om et doegn og ti timer lander jeg paa Gardermoen. Jeg forventer naturligvis at vaarloesningen er unnagjort innen det slik at jeg kan spasere ut av flyet ifoert shorts og singlet.

Igaar rakk jeg en tur paa Museum of Contemporary Art i Sydney. Anledningen var en utstilling av den kvinnelige kunstneren Yayoi Kusama. Utstillingen Mirrored years er en samling av noe av det hun har skapt i loepet av karrieren. Kort fortalt er Kusama en person med en ekstrem besettelse («obsession») for prikker. Hennes kunst er inspirert av hallusinasjonene hun har hatt hele livet. Utstillingen var veldig fascinerende og jeg merket at jeg ble veldig inspirert til aa lage en koreografi basert paa noen av verkene hennes. Kanskje jeg gjoer det en dag?

Et par av de fineste installasjonene var et fullt moeblert stue som var dekket av prikker som lyste i ultrafiolett lys, og et rom som var dekket av speil og pyntet med smaa fargede lyspaerer slik at det foeles som om man befinner seg langt ute i rommet og alt rundt en er uendelig.