[Leseåret 2011]

2011 startet så veldig bra med tanke på leselysten. Jeg avbestilte internett hjemme og hadde plutselig bedre konsentrasjon og mer tid til å lese. Men på tampen av året dabbet det litt av, spesielt etter at jeg flyttet til Bærum. Her i huset er det internett, gitt. Men på en måte ble dette oppveiet av at reisen inn til Oslo sentrum gikk fra «10 minutter til fots» til «20-25 minutter med t-bane», og siden alternativene til underholdning på t-banen er 1) beundre utsikten, 2) beundre medpassasjere eller 3) lese en bok, så ja.

Lånekortet mitt fikk bein å løpe på, og jeg besøkte biblioteket oftere enn jeg stakk innom Sats, et kapittel fra høsten vi ikke skal snakke så mye om — jeg blir fortsatt flau hver gang jeg ser treningsstatistikken fra november/desember. En annen faktor som ga litt utslag var at jeg ble ferdig med skolen (ENDELIG!) i vår, og dermed kunne si ja til flere korrektur-oppdrag. Alle bøkene jeg korrekturleste ifjor, med et par unntak, har vært interessante å lese, men det sier vel seg selv at når man har tilbrakt seks—åtte timer i strekk med å nilese en bok, er det lettere å ty til en film enn en bok å kose seg med på kvelden.

En ting jeg har vært flink til å praktiskere i 2011, var å legge fra meg boka hvis jeg synes den ikke fenget (les: er dørgende kjedelig) etter 80 sider. Fire av bøkene jeg la fra meg, handlet ironisk nok om zen og/eller mindfulness (oppmerksomt nærvær). Snakk om konsentrasjonsproblem.

I 2012 vil jeg prøve å bruke mer tid på bøker enn internett (lettere sagt enn gjort), og kanskje lese enda flere bøker, men det kan bli litt vanskelig å få til ettersom jeg skal reise en del rundt i USA og ikke har mulighet til å drasse med meg en haug bøker. Jeg kunne jo kjøpt en Kindle, men jeg venter med det til det kommer en lesebrett-versjon som kanskje lar seg kombinere med korrekturjobb. Dét hadde vært noe.

Nå kommer noen lister med utvalgte bøker fra 2011-leselisten.

Dette MÅ jeg ha i bokhylla når jeg får min egen leilighet og kan utvide mitt personlige bibliotek
Alltid Alice, Lisa Genova: Fin roman om det å bli rammet av Alzheimer og gradvis miste seg selv.
Alt av Eric-Emmanuel Schmitt. (Og kanskje Herr Ibrahim og Koranens blomster på fransk også, bare fordi tittelen er så vakker: Monsieur Ibrahim et les fleurs du Coran)
Lukkertid, John Rørdam: Det var et eller annet udefinerbart ved denne som fikk meg til å vurdere å innlemme denne i samlingen min.
Room, Emma Donoghue: Jeg-personen i denne romanen er en femåring som vokste opp innestengt på et rom med moren sin, som ble kidnappet som 19-åring.
Alice i Eventyrland, Lewis Carroll: I New York finnes det en fantastisk bokbutikk som selger barnebøker. Jeg skal kjøpe mitt eksemplar der.
Kunsten å være menneske, Garth Stein: Denne fikk meg til å briste ut i krampegråt av savn etter min beste venn, vår irske setter Snorre som vi hadde i nesten 14 år. Gurimalla, jeg sitter faktisk og griner en skvett her nå. Les den!
Brave New World, Aldous Huxley: Jeg var overbevist om at jeg ikke ville like denne romanen. Jeg tok feil.
Ubestemt tid, Jan Grue: En samling med 12 velskrevne noveller.
Alt av Lars Lauvik. EON <3

Årets favorittforfatter
Eric-Emmanuel Schmitt: Jeg slukte alle bøkene (sju stykker som er oversatt til norsk) hans på en måned.

Årets tema
Alzheimers/demens. Jeg oppdaget tilfeldigvis at jeg har lest flere romaner med demente hovedpersoner ifjor. I 2009 var det lepra jeg leste mest om.

Biografi
Min søster Sonja Henie: I sin egen skygge, Leif Henie: Jeg er smått fascinert av Sonja Henie. I denne biografien skriver broren hennes om den ukjente siden av henne; hvordan hun herset med folk for å få viljen sin, var egoistisk og hadde full kontroll over alt og alle. Veldig interessant lesning!
Armløs, beinløs, men ikke håpløs, Mikael Andersson: Denne setter ting i perspektiv.
Kinodager, Ingeborg Moræus Hanssen: Hvis du er filminteressert, er denne en artig bok å lese. Ingeborg var kinosjef i 25 år, klart man opplever en del!

Meget godt skrevet.
Middlesex, Jeffrey Eugenides: Den første setningen i denne boken overbeviste meg om at jeg måtte lese resten: “I was born twice: first, as a baby girl, on a remarkably smogless Detroit day in January of 1960; and then again, as a teenage boy, in an emergency room near Petoskey, Michigan, in August of 1974.” Flott roman om en hermafroditt, familien og hva som førte til at hin ble født med udefinerbart kjønn.
Meldinger fra dødskloden, Gerd Kvanvig: Poetisk.
Dietgirl: Shaunas utrolige forvandling, Shauna Reid: Jeg må lese flere bøker fra Australia, australierne har fantastisk humor! I denne boken, som startet som en blogg, forteller Shauna om sin kamp mot kiloene på en humoristisk og personlig måte.

Skuffelse. Much.
Transcendental meditasjon, Robert Roth: 192 sider om hvor fantastisk denne meditasjonsformen er for ditt velvære, din kreativitet og verdensfred. Hvordan lærer man seg så transcendental meditasjon? Går på dyre kurs på spesielle skoler for transcendental meditasjon. Hmf.
Vårt tragiske univers, Scarlett Thomas: Ingen avsnitt (såvidt jeg kan huske) og ingen kapittelinndelinger. En 400 siders «Livet mitt suger»-monolog. Hvis det ikke var for at jeg fikk betalt for å lese denne, hadde jeg lagt den fra meg med en gang.
Frihet, Jonathan Franzen: Jeg husker ikke hvorfor jeg begynte å lese denne, men denne var helt klart en av de bøkene jeg burde ha lagt fra meg etter 80 sider. Likevel tvang jeg meg videre. En måned av leserlivet mitt jeg aldri får tilbake.
Barnas bok, A.S. Byatt: Se forrige punkt.