[Den trøtte korrekturleseren]

Jeg er inne i en ikke helt optimal (les: dårlig) periode som korrekturleser. All skyld ligger sikkert hos tredje sesong av LOST, men nå som jeg forlengst har sett ferdig siste episode  — uten egentlig å bli noe klokere på den øya. Så. Mange. Spørsmål. — er jeg trygt ute av LOST-kjøret. (Biblioteket har ikke de tre siste sesongene i arkivet, takk og pris.) Men tilbake til perioden min: Jeg sovner overalt når jeg sitter med korrekturen. Det er ikke boken som har skylden, den er velskrevet og fin. Jeg klarer bare ikke holde øyelokkene oppe. Jeg sitter et eller annet sted og leser korrektur. Noen minutter senere går jeg inn i Automatisk Dvale-modus, teksten blir til en grøt og jeg begynner å drømme at jeg sitter og leser. Dette fører til at jeg leser den samme setningen eller avsnittet tusen ganger på rad selv om jeg vet at jeg allerede har vært gjennom den. Jeg klarer bare ikke komme videre nedover siden før hjernen skrur seg av. Igjen. Igjen. Igjen.

Forestill så dere at jeg sitter på biblioteket og jobber. Og legg til at når jeg går inn i Dvale-modus, bedriver jeg slowmo headbanging, som på et visst punkt ender med et passe kraftig bakoversleng som river meg ut av dvalen og bokstavlig talt får meg til å hoppe i stolen. Snakk om å tiltrekke seg oppmerksomhet.