[Den store surpomp-dagen]

I dag ga jeg meg selv lov til å være akkurat så sur og sutrete jeg bare vil (men uten å la det gå ut over andre; man trenger da ikke kaste all dannelse over bord). Hvorfor skulle jeg, Frøken Solstråle, være gretten i dag? Det er en lang historie:

I helgen begynte trynet mitt å klø igjen etter at jeg omsider klarte å temme de dumme utslettene forrige uke, dette gjorde at jeg ikke fikk sove ordentlig i natt. En annen grunn til at jeg ikke fikk sove i natt, var den venstre storetåa som verket så inni hampen ille at jeg fikk akutt «restless legs syndrome» og det gikk ikke over før jeg tok en halv ibux.

På morgenkvisten forløp ting seg heldigvis normalt, men jeg kom meg avgårde noen minutter senere enn jeg burde og DET REGNET! Så jeg var en temmelig god og svett flekktroll (huden min takler fuktig vær dårlig) under alle lagene med klær da jeg omsider kom meg på t-banen med den digre paraplyen min. Jeg hadde som mål å bli ferdig med å lese om oppveksten til Simone de Beauvoir i løpet av t-baneturen til sentrum, men så begynte jeg å duppe av fordi jeg var pokker så trøtt.

Etter en stund la jeg merke til at banen hadde stått stille temmelig lenge. Signalfeil på Majorstua. Av alle dagene DENNE uken måtte det skje den ENESTE dagen jeg har mulighet til å være med på ballettklasse hos Proda før ferien?! 5-10 minutters forsinkelse, stod det på nettsiden til Trafikanten, men jeg kom til Proda en halv time senere enn vanlig. Heldigvis gikk jeg bare glipp av den første oppvarmingsøvelsen.

Ikke at det var så mye å glede seg over; stresset over t-baneforsinkelsen gjorde at jeg ikke var mentalt klar til ballettklassen (vanligvis kommer jeg en halv time før klassen og varmer opp/tøyer for å bli klar), så jeg følte meg mer som Pinocchio enn som en profesjonell danser i nesten hele timen. I tillegg begynte huden min å krible og klø enda mer, og jeg begynte å forbanne de fehodene jeg jobbet for i høsten, fordi de fremdeles skylder meg et femsifret beløp og det er jo NÅ jeg trenger penger til å kjøpe overprisede kremer for atopisk hud og allergitabletter som kan dempe kløen og få meg til å sovne om nettene.

Jeg er fremdeles ikke ferdig med de Beauvoirs bok, det kjennes fortsatt som om jeg har dyppet ansiktet i syrebad, jeg fikk feil sesong av LOST på biblioteket og jeg må henge opp klær til tørk snart, men jeg har blomkålkarri, sjokolade, te og et håp om at morgendagen blir mye, mye bedre.

Bare så det er nevnt, selv om jeg har vært Grinchen på innsiden hele dagen, har følgende hyggelige øyeblikk ikke gått meg forbi:
– En meget hyggelig mann holdt opp døra for meg da jeg skulle gå ut av biblioteket.
– En unge ble begeistrert for paraplyen min og ropte: «Mamma, se! Paraply!» (Paraplyen min er stor nok til å gi et par dusin mennesker ly for regn, og den er regnbuefarget. Je suis awesome.)
– Jeg fikk hilse på Movale!
– Jeg har skillz som kokk. Improviserte frem en god blomkålkarri ut fra de ingrediensene jeg hadde liggende.