Folk sier at jeg er flink til å tenke positivt. Ikke på en «Smil eller dø!»-måte, men jeg ser lyspunktene i en situasjon mens de fleste andre lufter sitt forråd av mindre pene ord.
En normal person som er sliten etter en lang dag, og som drasser på en tung veske og en tung bærepose, tenker kanskje: «Faen, gikk banen min for ett minutt siden?! Nå kommer jeg enda senere hjem… Helvete, så typisk!»
Jeg, som er sliten etter en lang dag og drasser på en tung veske og en tung bærepose, tenker: «Oj, gikk banen nettopp? Jaja, det var da dumt, men nå har jeg femten minutter ekstra til å lese i boka mi.»
Eller som da jeg hadde dårlig hårdag fordi jeg i et ubetenksomt øyeblikk bestemte meg for å stusse panneluggen litt. Istedenfor å låse meg inn til panneluggen så normal ut igjen, tullet jeg med at jeg så ut som en skamfert Amélie fra Montmartre med den. Alle liker Amélie.
Jeg har heldigvis mange positive mennesker i livet mitt, men jeg kjenner noen pessimister også. Og for å være helt ærlig: Hvordan orker de å stresse over ingenting, bekymre seg over ting som ikke har skjedd, kverulere på alt mulig negativt? Snakk om å sløse energien, det er vel ikke rart folk blir fort sliten etter en lang dag om de bare fokuserer på det som er dårlig? Hvorfor ikke bare være til stede i livet, observere det som skjer uten å analysere det i hjel?
En gang jobbet jeg i en gruppe som skulle vise et dansenummer. Koreografien var krevende og koreografen var bortreist mesteparten av tiden vi øvde inn koreografien, så vi måtte lære oss dansen ved å se på et gammelt opptak. Jeg følte meg ikke stresset, for vi øvde faktisk en del og fikk mye hjelp fra de opprinnelige danserne. Jeg var fullstendig trygg på at det kom til å gå bra. Men en av de andre klarte ikke slutte å snakke om hvor stressende det var, at det var bedre å droppe hele nummeret, at vi ikke hadde nok tid osv… Hvordan gikk det? Helt strålende. Ingen grunn til bekymring. Så innmari mye bortkastet energi det var å stresse.
Selv om jeg er en positiv person, er jeg ingen «Det du tenker, får du»-person som mener at alle som havner i en bilulykke, ønsket at det skulle skje, eller at jeg kan skaffe meg ti millioner på konto og veteranbil med privatsjåfør. Jeg har selvfølgelig også dårlige dager innimellom. Spesielt det siste halvåret på skolen. Jeg hadde heller lyst til å leke i trafikken enn å være på det møkkastedet et eneste sekund til. Men jeg prøver å ikke la dårlige dager bli altoppslukende: «Greit, denne dagen suger hardt og jeg er sur og lei.» Deretter retter jeg oppmerksomheten min på de bedre sidene av dagen, ispedd litt galgenhumor. Sarkastisk, upolitisk korrekt galgenhumor er alltid bra for å dytte en dag fra «Jævla møkkadag» til «Det var ikke så ille» på skalaen. Litt sjokolade hjelper også. I hvert fall for meg.
Poenget mitt var iallfall: Folk må bli flinkere til å chille og å trekke på smilebåndene over alt og ingenting. Fokusere på løsningene istedenfor problemene.
Lest Pollyanna? Den tror jeg du vil like!
God helg!
Takk for tipset, har ikke lest den ennå. Har reservert den nå ;) God helg til deg også!
Å, jeg er så enig! Jeg tror jeg er ganske lik deg sånn sett, jeg velger oftest å tenke positivt. Det er selvsagt unntak, men som regel er jeg veldig optimistisk og smiler til verden. Og jeg er enig i at det ikke er sånn at «det du tenker får du» samtidig som jeg tror at innstilling kan hjelpe hvis man er optimist for jeg merker ofte at jeg har en del flaks rett og slett fordi jeg er veldig sikker på at alt tross alt ordner seg. Det er jo på en måte naturlig og da, hvis man er flink til å se gleden i de små ting for man desto flere gleder :) Jeg aner ikke om jeg sier noe særlig av det fornuftige slaget her, men jeg syns hvert fall dette var et koselig innlegg da =D
Jeg er så enig. Noen ganger har kan kanskje n dårlig dag og må «tømme seg», men hvis man skal få det beste ut av ivet hjelper det godt på å fokusere på det som faktisk er bra!
Jeg blir flinkere og flinkere med årene til å ta ting med ro. Du slår meg ikke som en person som stresser, I like that.
De eneste gangene jeg har stresset, var mens jeg studerte foto. Det førte til at jeg fikk en lei uvane med å skjære tennene i søvne, noe jeg fortsatt er litt plaget med. Men det er blitt bedre de siste ukene! Hurra for et stressfritt liv ;)