Jeg elsker gamle filmer. Det er noe glamorøst over gamle filmer i svart-hvitt, med vakre kvinner og kjekke menn. Jeg har mange favorittskuespillere fra Hollywoods gullalder, blant andre Rita Hayworth, Vivien Leigh, Clark Gable, Humphrey Bogart og ikke minst Elizabeth Taylor. Det var derfor trist å lese at den siste av Hollywoods tidløse skuespillere ikke lenger er å finne andre steder enn på dvd, TV-skjermen eller på det hvite lerretet.
En av grunnene til at jeg er fascinert av Liz Taylor, er at hun var en strålende skuespiller som ga mye i sine forskjellige rolletolkninger. Jeg har ikke rukket å se så mange av filmene hun medvirket i, men mine to favoritter er Who’s Afraid of Virginia Wolf? og The Taming of the Shrew. I disse to filmene spiller hun henholdsvis en middelaldrende frue og en trassig ungpike. Intensiteten hun legger i disse rollene er utrolig å se på, og det er vanskelig å ikke la seg imponere over hvor lett hun skiftet fremtoning fra en moden kjerring i Virginia Wolf det ene året, til en yppig og frekk jomfru i filmatiseringen av Shakespeare-stykket det neste året.
Hvem er med på Liz-filmmaraton? Jeg fikser popkorn.