En dag som starter med at man må stå opp og gå hjemmefra uten frokost fordi man skal bli stukket i av en overlegen sykepleier og gå glipp av dagens eneste ordentlige danseklasse. Deretter kommer det noen stillesittende timer før to timers frustrasjon over at man ikke får til noen av trinnene i tre forskjellige koreografier. Dagen rundes av med en dykketur i irritasjon over stagnasjon i egen danseutvikling.
Det eneste med møkkedager som dette er at jeg blir motivert til å kjøpe joggesko og melde meg på alle høyintensitetstimene på SATS slik at jeg kan svette ut frustrasjon og mesteparten av bevisstheten.
Huskeliste for onsdag: Kjøpe joggesko.