Jeg er en liten, veldig rosa brikke i underholdningsdelen av VM 2011. Det innebærer mye venting, ganske mye frysing og enda mer venting. Jeg har mange års erfaring med dette å vente på noe, så jeg hadde selvfølgelig med meg en bok i sekken til all ventetiden. I går var den utvalgte boken Room av Emma Donoghue, og jeg leste ut mesteparten i løpet av noen få timer. Ikke fordi det var så lang ventetid før vi snømenn* skulle tumle ut på scenen (bare en fem timers tid), men fordi boken var så interessant at jeg ikke klarte å legge den fra meg.
Kort fortalt handler Room om den femårige gutten Jack og moren hans. Hele Jacks verden eksisterer inne på et rom som måler omtrent 3×3 meter. For ham er Rommet virkeligheten, men for moren er Rommet et fengsel. Hun prøver å gi Jack et mest mulig normalt liv, og en dag forteller hun ham om Utsiden og at de må lure Old Nick (den skumle nattgjesten, hennes kidnapper) slik at de kan bli fri. For Jack er det utenkelig at det finnes en virkelig verden utenfor Rommet, at det han hadde sett på TV – trær, andre mennesker og iskrem – finnes på ordentlig.
Romanen skjer fra Jacks synsvinkel og språket er deretter. Det er mange enkle, men samtidig forvirrende tanker oppi en femårings hode, spesielt når hele hans verden eksploderer fra knappe tre kvadratmeter til en uendelig, ufattelig størrelse. Jack fører indre samtaler med seg selv i forsøk på å nøste opp sine egne tanker og de tingene han observerer rundt seg, eller prøver å forstå hvorfor ting er som de er eller hvorfor moren hans ønsker å forlate Rommet.
Jeg ble veldig grepet av historien og slukte side etter side fordi jeg ville vite hva som ville skje med Jack og moren, hvordan de skulle klare å komme seg ut av Rommet og om de ville greie seg på Utsiden.
Bokbloggen Har du lest har skrevet litt mer utfyllende om Room. Løp og lån denne på biblioteket.
*) Snømenn: Tre års danseutdanning. Gjeld til Lånekassen. Og jeg ender opp med å hoppe rundt utkledd som en sjokkrosa snømann som danser robotdans. Yay, liksom.